Mat- og drikkebeholdere av plast beregnet for å tåle koking, for eksempel drikkeflasker og enkelte bokser for oppbevaring av mat, kan være laget av polykarbonat (PC). Dette plastmaterialet kan inneholde det helseskadelige stoffet bisfenol A (BPA) som etter en tids bruk, kan begynne å lekke ut.

Flasker som er vasket mange ganger, eller som inneholder rester av vaskemidler, skiller ut noe mer bisfenol A enn nye flasker. Enkelte typer lakk som benyttes på innsiden av metallbokser, kan over tid også lekke ut bisfenol A i små mengder.

Tåtesmokker

Tåtesmokker kan være fremstilt av enten naturgummi (latex) eller syntetisk gummi (silikon). Når spytt kommer i kontakt med gummi, enten det er latex eller silikon, kan det dannes nitrosaminer og nitroserbare stoffer. Mange av disse stoffene kan være kreftfremkallende. Derfor er det fastsatt en grense for utlekking av disse stoffene i gummiprodukter det er meningen at små barn skal putte i munnen (inklusive leker til barn under tre år).

Smokker og biteringer kan også inneholde rester av kjemikalier fra produksjonen, så det er alltid lurt å koke dem før du tar de i bruk første gang.

Matpapir

Mange bruker matpapir i stedet for matboks. Matpapiret kan inneholde perfluorerte stoffer (for eksempel verstingstoffet PFOA). Disse stoffene sørger for at vann og fett preller av, men de kan også smitte av på maten vi spiser. Det finnes svanemerket mat- og mellomleggspapir på markedet uten helse- og miljøskadelige stoffer.

Lovregulering av bisfenol A

Bisfenol A er regulert i EU-regelverket for materialer som er i kontakt med mat, og det er grenseverdier for hvor mye av stoffet som kan lekke ut av produktene. I Norge er det Mattilsynet som har ansvar for dette regelverket. European Food Safety Authority (EFSA) gjennomførte i 2011 en risikovurdering av bisfenol A. Fra 1. juni 2011 ble det forbudt å importere og selge tåteflasker med bisfenol A i EU og Norge. EFSA er nå i gang igjen med en ny vurdering av bisfenol A.