Gå direkte til innhold Gå direkte til hovedmeny

Andre farlige stoffer – alfabetisk

Her kan du finne informasjon om andre stoffer du kan være oppmerksom på – i tillegg til verstingstoffene. Her kan du også lese om stoffer som vi ofte får spørsmål om fra vanlige forbrukere.

Allergifremkallende stoffer i hårfarge

Flere hårfargestoffer er allergifremkallende. Ett av disse, ppd (p-phenylenediamine), er kjent som meget allergifremkallende. Fargestoffet ptd brukes ofte i stedet for ppd i hårfarger på det skandinaviske markedet. Ptd har de samme allergifremkallende egenskapene som ppd.

Eksempler på andre stoffer er: toluene-2,5-diamine (ptd), 4-amino-2-hydroxytoluene, p-aminophenol og N-Phenyl-p-phenylenediamine.

Asbest

Asbest ble tidligere brukt som isolasjonsmateriale blant annet rundt rør og kjeler. Det ble også brukt i bygningsmaterialer som harde og halvharde plater til utvendig bruk på tak og vegger (eternittplater), innvendig bruk som brannskillevegger, som brannhemmende kledning av piper og rundt peiser, i ventilasjonskanaler, lydisolasjon og vindsperreplater. I tillegg er det brukt i gulvbelegg og lim.

Det ble forbudt å bruke asbest rundt 1980, men man kan fremdeles finne asbestholdig materialer i bygninger fra før den tiden. Produktnavn som Eternit, Internit, Asbestolux og Pernit, forteller at platene inneholder / kan inneholde asbest.

Stoffet kan blant annet være kreftfremkallende. Risikoen oppstår først når løse asbestfibre opptrer i form av støv som kan pustes inn. Normalt vil ikke asbestholdige plater innebære noen risiko med mindre de skades, bearbeides eller utsettes for påkjenninger. Risikoen er større med halvharde enn med harde plater.

På grunn av farene med å utsette seg for asbeststøv, bør asbestholdig materiale fjernes av fagfolk som har riktig verktøy og verneutstyr for den type arbeid.

Asbest regnes som farlig avfall, og skal pakkes godt inn og merkes med følgende tekst: "Inneholder asbest. Innånding av støv fra dette materialet kan forårsake kreft. Bruk egnet verneutstyr." Fylkesmannen og kommunens renovasjonsetat kan gi opplysninger om hvor asbestholdig avfall skal leveres inn og hvilke krav som gjelder der du bor.

Benzidin

Kan føre til kreft, er meget giftig for livet i vann og kan dessuten forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Bencidin er funnet i smykkelær.

Borater

Borater er betegnelser på en lang rekke stoffer (blant annet borsyre, borax og natriumperborat).

Stoffene blir brukt som blekemiddel i mange ulike produkter som rengjøringsmidler, tøyvaskemidler, maskinoppvaskmidler og flekkfjernere. Borater blir også brukt i kosmetikk og produkter til personlig hygiene. Det er satt grenser for hvor mye borater disse produktene kan inneholde. Andre bruksområder er i produksjon av isolasjonsmateriale (glassfiber), som brannhemmer i celluloseprodukter og som rustbeskytter i smøremidler.

De mest brukte boratene kan skade fosteret og dessuten evnen til å få barn. Borater er også skadelig for livet i vann.

Ved å velge svanemerkede produkter, unngår du å bruke vaske- og rengjøringsmidler som inneholder borater.

DEET i myggmidler

DEET (dietyltoluamid) er helseskadelig, farlig ved svelging og irriterer dessuten øyne og hud. Ved bruk av midler med høye konsentrasjoner av DEET, har man sett hudirritasjoner, dannelse av store smertefulle blemmer og arrdannelse. Symptomene ved alvorlige forgiftninger er knyttet til nervesystemet, som for eksempel kramper. Det er barn som er mest utsatt for helseskader.

Det finnes mange myggmidler på markedet, og noen av disse inneholder DEET. DEET er et mye brukt stoff i myggmidler – både i Norge og i resten av verden. 

Dimetylfumarat (DMFu)

Dimetylfumarat (DMFu) benyttes for å hindre sopp- og muggvekst i møbler og andre produkter under transport og lagring. Kontakt med stoffet kan gi omfattende eksem, og smertefull hudreaksjon med kløe og rødmende, væskende hevelser.

Stoffet er funnet i tekstiler og varer av lær eller kunstlær. Stoffet finnes sannsynligvis også i andre produkter. DMFu er forbudt å bruke i alle EU/EØS-land.

Stoffet må ikke forveksles med tørkemiddelet silika (som ofte finnes i små hvite poser sammen med produktene), hvor det ikke er påvist slike effekter.

Dioksiner

Dioksiner er betegnelsen på en gruppe klorholdige forbindelser og består av over hundre ulike stoffer. Alle forbrenningsprosesser der klor og karbon er til stede, er mulige kilder til utslipp av dioksiner. Dioksiner finnes overalt i miljøet i lave konsentrasjoner, som følge av naturlige og menneskeskapte forbrenningsprosesser. Det er utslipp fra blant annet fyring og skips- og båttrafikk, som er de største utslippskildene.

Stoffene brytes i liten grad ned i naturen. Dioksiner er svært giftig for noen organismer – spesielt for livet i vann.

Hos mennesker har dioksiner negative effekter på immunsystemet og kan føre til hudutslett. Dioksiner kan også være kreftfremkallende og dessuten skade evnen til å få barn, fosteret, hormonsystemet og nervesystem under utvikling. For mennesker i Norge er slike skader lite sannsynlige ved de eksponeringene som er aktuelle her til lands. Dioksiner er riktignok påvist i morsmelk, men nivåene er synkende fordi utslippene i Norge har blitt redusert.

Dioksiner hoper seg opp i organismer og lagrer seg i fett. Derfor kan vi finne stoffene i animalske næringsmidler som meieriprodukter og fet fisk. Blant annet er det funnet dioksiner i fisk i Mjøsa. Konsentrasjonene i fisk fra Mjøsa ligger under de grenseverdiene EU anser som trygge i fisk.

Eylenglykol i frostvæske

Etylenglykol er helsefarlig. 10–15 ml etylenglykol er nok til å gi livstruende forgiftning hos et barn. Det betyr at et par spiseskjeer med konsentrert etylenglykol, kan gi alvorlige, varige nyreskader. Større doser kan være dødelige.

Frostvæske inneholder vanligvis etylenglykol. Det er også funnet flytende etylenglykol i noen smykker.

Frostvæske med etylenglykol som produseres, importeres, eksporteres eller omsettes til privat bruk, skal tilsettes bitter smak som skal forhindre at produktet drikkes.

Formaldehyd

Formaldehyd er kreftfremkallende og kan føre til sterk kontaktallergi.

Stoffet brukes blant annet som antikrøllingsmiddel i tekstiler og i lim. Formaldehyd kan også finnes i bygningsplater og andre produkter som er sammensatt med lim. Ferdige tekstiler skal ikke inneholde mer enn en viss mengde formaldehyd.

Ftalater (andre enn DEHP)

Stoffgruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Noen ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige, og noen er dessuten klassifisert som miljøskadelige. Det forskes på om det er en sammenheng mellom eksponering for ftalater i husstøv og astma/allergi. 

BBP, DBP og et såkalt ”7-11-ftalat” er klassifisert som reproduksjonsskadelige. De kan skade evnen til å få barn og gi fosterskader. Dette medfører at stoffene skal merkes med farebetegnelsen giftig. DIBP er foreslått klassifisert som reproduksjonsskadelig.

I tillegg er DBP klassifisert som miljøskadelig siden stoffet er svært giftig for livet i vann. DBP i gassform er også giftig for planter. Videre er BBP klassifisert som miljøskadelig, siden stoffet er svært giftig for livet i vann og dessuten kan føre til uønskede virkninger i vannmiljøet på sikt.

Ftalatene DIDP og DINP er, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke klassifisert som helse- eller miljøskadelige.

Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og de finnes i mange produkter vi bruker til daglig. De mest skadelige ftalatene ble forbudt i leker og småbarnsprodukter fra 1. januar 2007. Mange av ftalatene er også forbudt i kosmetikk.

DEP (dietylftalat) er den av ftalatene som forekommer oftest i kosmetiske produkter i dag – og som tilsettes med hensikt. Stoffet brukes for det meste i etanol, som er en vanlig bestanddel i mange kosmetiske produkter. I parfymeprodukter og etterbarberingsvann er det ofte mer enn 60 prosent etanol. I disse kosmetiske produktene kan mengden DEP i enkelte tilfeller komme opp i 1–2 prosent. Bruken av DEP er i senere tid vurdert to ganger av EUs vitenskapelige komité for kosmetikk (SCCNFP). Komiteen konkluderte med at bruken av DEP i kosmetiske produkter, er trygg.

Hydrokinon

Hydrokinon er et stoff som av og til brukes i hudblekemidler, men som det ikke er tillatt å bruke i medisinske produkter og kosmetikk (med unntak av falske negler) verken i Norge eller EU. Stoffet finnes også i enkelte fotokjemikalier.

Hydrokinon kan føre til allergi ved hudkontakt, og det er muligens kreftfremkallende og skadelig for arvestoffet. Det er også svært giftig for livet i vann. I ren form kan det gi alvorlige øyeskader, og det er farlig ved svelging.

Isocyanater

Isocyanater blir brukt i lim, maling, beis, lakk, sparkel, fugemasse, fugeskum og til å lage stopping i møbler og madrasser laget av skumplast (polyuretan (PUR)).

Når polyuretan varmes opp, frigjøres isocyanater  som for eksempel difenylmetandiisocyanat (MDI), toluendiisocyanat (TDI), heksametylendiisocyanat (HDI) og isoforondiisocyanat (IPDI). Man kan også bli eksponert for isocyanater når man bruker produkter som inneholder dem. Isocyanater kan gi allergi ved hudkontakt (for eksempel eksem) og når man puster dem inn (i verste fall astma).

Når polyuretan brenner, dannes det røyk som, foruten isocyanater, inneholder blåsyre og karbonmonoksid (kullos) som kan føre til hjerneskader, bevisstløshet og død.

Kontroller om noen av de produktene du kommer i kontakt med inneholder isocyanater eller polyuretan. Kjemiske produkter som inneholder isocyanater skal alltid, uavhengig av mengde isocyanat og om produktet er faremerket, være merket med: "Inneholder isocyanater. Kan gi en allergisk reaksjon”. Ta forholdsregler slik at du unngår å puste inn damp eller røyk fra disse produktene – sørg for god utlufting og bruk beskyttelse. Hvis du må bruke et produkt som inneholder polyuretan, unngå å varme opp materialet til over 150 ºC.

Madrasser av skumplast bør luftes godt før de tas i bruk, spesielt madrasser til små barn.

Isotiazolinoner

Isotiazolinoner er en fellesbetegnelse for en gruppe stoffer som brukes som konserveringsmidler  i vannholdige produkter for å hindre vekst av for eksempel bakterier og sopp. Stoffet finnes i en rekke vanlige forbrukerprodukter som kosmetikk, hårpleieprodukter, rengjørings- og vaskemidler, maling, lim, lakk, sparkel, fugemasser og leketøy som fingermaling, såpebobler, ansiktsmaling, slime og modelleire/plastilina. 

Stoffene kan framkalle allergi og være skadelige for livet i vann.

Gruppen inkluderer stoffene:

  • Methylisothiazolinon (MI, MIT)
  • Methylchloroisothiazolinon (MCI, CMI, CMIT )
  • Benzisothiazolinon (BI, BIT)
  • Octylisothiazolinon (OI, OIT)
  • Dichlorooctylisothiazolinon (DCOI, DCOIT)

Isotiazolinoner selges blant annet under handelsnavnet kathon.

Metylisotiazolinon (MI eller MIT) er et mye omtalt stoff i denne stoffgruppen. MI kan gi kraftige allergiske reaksjoner, og de siste årene er det rapportert om stadig flere som har utviklet allergi mot stoffet. 

EU har vedtatt et forbud mot stoffet i leker til barn under tre år. Forbudet ble tatt inn i den norske leketøyforskriften i februar 2016, og vil bli gjeldende fra 24. november 2017.

EU har også vedtatt å forby MI i kosmetiske produkter som ikke vaskes av (såkalt "leave-on") som for eksempel solkremer og body lotion. Vedtaket er ventet å bli rettslig gjeldende fra 2017. Videre jobber EU med en regulering av MI i kosmetiske produkter som vaskes av og ikke blir værende på huden (såkalt "rinse-off"), som for eksempel hårsjampo. For disse produktene foreslår de at den tillatte maksimale konsentrasjonen av MI blir redusert fra 0,01 prosent til 0,0015 prosent.

Kationiske tensider

De tre kationiske tensidene DODMAC (også kalt DSDMAC), DTDMAC og DHTDMAC står på myndighetenes prioritetsliste. Forbruket av DSDMAC, DTDMAC og DHTDMAC har blitt sterkt redusert de siste årene. DTDMAC er den mest brukte av disse tre tensidene.

Stoffene brytes langsomt ned i miljøet og er giftige for livet i vann.

Tensider har vært brukt som myknere i tøyskyllemidler, hårbalsam, bilvoks, båtsparkel og gulvvoks. Tøymyknere var opprinnelig det største bruksområdet.

Bruken etter 1995 omfatter i hovedsak bilpleiemidler, men også noen rengjørings- og skyllemidler.

Klor og hypokloritter

Kroppen trenger klorforbindelser i ørsmå mengder. Vi får tilført klor via maten vi spiser, for eksempel fra natriumklorid som er den kjemiske betegnelsen på vanlig bordsalt. Det finnes også mange forbindelser med klor som er farlige for helsa og miljøet, for eksempel DDT, PCB og KFK-/HKFK-gasser. Ren klorgass er akutt giftig.

Fordi ren klor og enkelte klorforbindelser er giftig for livet i vann, brukes det til desinfeksjon av drikkevann og bassenger i små, kontrollerte mengder.

En type klorforbindelser som kalles hypokloritter, er også effektive desinfeksjonsmidler. Dersom en blander rengjøringsmidler som inneholder hypokloritter (for eksempel Klorin) med andre vaskemidler (for eksempel Salmiakk), kan det dannes helseskadelige gasser, som den irriterende gassen kloramin. Ta straks kontakt med Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00 eller lege/sykehus hvis noen har vært utsatt for slike gasser. Ifølge Giftinformasjonen i Danmark, er klor et av de enkeltstoffene i hjemmet, som hvert år gir flest forgiftninger i danske hjem.

Klorforbindelser kan brukes til rengjøring av bad og kjøkken i spesielle situsjoner, for eksempel når en i familien har en smittsom sykdom (som omgangssyke). Norovirus (som gir omgangssyke) fjernes for eksempel ikke fra overflater med vanlig vask, og en klut med vaskemiddel kan bidra til å spre smitten. Bruk av klor etter vanlig vask, kan imidlertid fjerne Norovirus.

I utlandet der man har Salmonella på råvarer som for eksempel egg og kylling, anbefales desinfeksjon av overflater etter tilberedning. I Norge er det nok med en vanlig såpevask.

Unngå vaskemidler eller andre desinfeksjonsmidler som inneholder klor, dersom du ikke er utsatt for smittefare, for eksempel ved omgangssyke eller lignende.

Et annet kjent bruksområde for klor, er som blekemiddel. Klorforbindelser brukes blant annet til bleking og gjenvinning av papir.

Klorfluorkarboner (KFK) og hydroklorfluorkarboner (HKFK)

KFK og HKFK er gasser som bryter ned ozonlaget. KFK ble erstattet av HKFK fordi det har en lavere ozonreduserende evne enn KFK. Gassene er blant annet brukt i kjøleskap, kjøleanlegg og i isolasjonsskum. Det er nå helt forbudt å bruke disse stoffene til kuldeformål og isolasjonsskum, men de kan finnes i gamle produkter som fortsatt er i bruk. Produkter som inneholder KFK eller HKFK, skal leveres som farlig avfall til godkjent mottak.

Kobber

Kobber er et nødvendig sporstoff for alle organismer og finnes naturlig i jord, ferskvann og havet.

Kobber er imidlertid meget giftig for livet i vann når det blir for mye av det. Det er store forskjeller i hvordan ulike arter reagerer på stoffet, og giftigheten er høyest i næringsfattige ferskvann. Det kan hope seg opp i enkelte organismer i vann dersom de blir utsatt for store doser, men kobber hoper seg ikke opp i næringskjeden, og det er lite giftig for mennesker.

Kobberholdige impregneringsmidler brukes for å redusere vekst av planter, alger og dyr på båter og oppdrettsnøter. Kobber har også erstattet bruk av arsen, krom og kreosot til treimpregnering for å hindre råte. I tillegg brukes kobber i en rekke andre produkter – for eksempel elektronikk, strømledninger og -kabler, og vannrør.

Kreosot

Kreosot er en tjære som har vært brukt til impregnering av tre siden slutten av 1800-tallet. Impregnering av jernbanesviller, telefonstolper og annet værutsatt trevirke, har tradisjonelt foregått med kreosot. Kreosotimpregnert trevirke er svart eller brunt, og det har en karakteristisk lukt. Både lukten og fargen avtar over tid.

Kreosot inneholder både kreftfremkallende og sterkt irriterende stoffer. Kreosot kan ”svette” ut fra treverket når det er varmt, for eksempel ved sterk sol. Ved hudkontakt kan disse stoffene gi sterke allergiske reaksjoner.

Bruk av gamle jernbanesviller, telefonstolper og annet trevirke som er impregnert med kreosot, er forbudt på steder der stoffet lett kan komme i kontakt med huden. Likevel finner man fortsatt slikt trevirke på lekeplasser, i hager og i parker.

Kvartære ammoniumforbindelser

Kvartære ammoniumforbindelser er en fellesbetegnelse for en gruppe stoffer som brukes som konserveringsmidler og desinfeksjonsmiddel i produkter for å hindre vekst av for eksempel bakterier og sopp. Stoffet kan finnes i en rekke vanlige forbrukerprodukter som kosmetikk, hårpleieprodukter, rengjørings- og vaskemidler, treimpregnering, maling, klær og i desinfeksjonsmidler til sår.

Gruppen inkluderer blant annet stoffene:

  • benzalkoniumklorid
  • cetrimoniumklorid
  • cetrimoniumbromid
  • cetylpyridinklorid
  • stearalkoniumklorid

Noen av de kvartære ammoniumforbindelsene kan føre til at bakterier blir resistente mot stoffene i seg selv og muligens også mot antibiotika. Det innebærer i praksis at stoffene (eller antibiotikaen) ikke lenger virker når du trenger dem.

Lateks

Lateks kan gi allergi – både reksjoner som kommer raskt og reaksjoner som kommer etter en stund. Symptomene kan være kontakteksem, elveblest, nese- og øyeplager, astma og i alvorlige tilfeller allergisk sjokk.

Lateks er et naturprodukt fra ekte gummitre. Naturgummi kan utvinnes fra ca. 500 forskjellige trær og planter, men viktigst er gummitreet som gir en saft, lateks, med 25–40 prosent gummipartikler.

Lateks finnes blant annet i smokker, plaster, bildekk, ballonger, klær, hansker og sexprodukter.

Løsemidler og flyktige organiske forbindelser (VOC)

Løsemidler finnes ofte i forbrukerprodukter som lim, maling, lakk, sparkel, fugemasse og impregneringsmidler. Stoffene kan gi svimmelhet, hodepine og irritasjon i øynene og luftveiene. Dersom du blir utsatt for høye konsentrasjoner av løsemidler over lang tid, kan du dessuten få skader på nervesystemet.

Produkter som inneholder organiske løsemidler fordamper lett såkalte flyktige organiske forbindelser (VOC). Utslipp av VOC fører blant annet til at det å dannes bakkenært ozon. Ozon er helseskadelig og kan skade planter.

For å unngå påvirkning fra løsemidler, bør du bruke vannbaserte produkter der det er mulig.Vannbaserte produkter er i hovedsak mer miljøvennlige og fører i liten grad til helseskader. Men også de kan inneholde stoffer som virker irriterende på øyne og luftveier, spesielt for personer med overfølsomhet. Det er uansett lurt å pusse opp spesielt barnerom, i god tid før barnet flytter inn. Og det er viktig å varme opp rommet og lufte godt underveis.

4-Methylbenzylidene camphor

4-Methylbenzylidene camphor (4-MBC) er et UV-filter. Stoffet er mistenkt for å være hormonforstyrrende, og det var lenge spørsmål om det var trygt i bruk.

Europakommisjonens vitenskapskomité (EUs Vitenskapskomité for forbrukersikkerhet (SCCS)), har nylig vurdert 4-MBC som trygt i bruk opp til den maksimalt tillatte konsentrasjonen som har vært gjeldene helt siden stoffet ble tillatt. Dette gjelder for solkremprodukter som smøres på huden. De har ikke vurdert eksponering via luftveiene, og man kan derfor ikke utelukke risiko ved bruk av sprayprodukter. 4-MBC brukes i svært liten grad i Norden, men kan finnes i solkrem kjøpt i andre land.

Muse- og rottegifter

Det finnes to typer aktive stoffer (de stoffene som gjør at musene dør) i musegift:

  • de som går under fellesbetegnelsen antikoagulanter (blodfortynnende) 
  • stoffet kloralose

Antikoagulantene fører til at musa eller rotta dør av indre blødninger 4–5 dager etter at de har spist giften. Stoffene blir værende lenge i musa/rotta og kan dermed overføres til fugler og dyr som spiser dem. Stoffene virker på samme måte i mennesker og dyr, og det er dermed viktig å unngå at barn og kjæledyr får i seg muse- og rottegift.

Antikoagulantene kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet, fordi det tar veldig lang tid før de brytes ned til ufarlige forbindelser. Det er derfor viktig å unngå søl og behandle produktrester som farlig avfall.

De farligste antikoagulantene som finnes i produkter i Norge, er

  • brodifakum
  • bromadiolon
  • difenakum
  • difetialon
  • flokumafen

På forpakningen står det hvilket aktivt stoff musegiften inneholder.

Kloralose er mest effektivt mot mus og virker ved at musa blir bedøvet og etter hvert dør av varmetap. Stoffet skilles raskt ut og utgjør dermed ikke samme risiko for fugler og dyr som spiser forgiftede mus. Kloralose er likevel giftig for fugler og livet i vann, og musemidler med kloralose må derfor ikke spres i miljøet. 

Jo mer muse- og rottegift som brukes, jo større er faren for at mus og rotter kan utvikle resistens mot midlene slik at de ikke lenger blir like effektive.

Muskxylen

Muskxylen er en av flere typer syntetiske muskforbindelser og brukes for å gi produkter lukt, for eksempel parfyme og såpe. I tillegg til kosmetikk og personlige pleieprodukter, kan man finne stoffet i bil- og båtpleieprodukter og vaske- og rengjøringsmidler.

Muskxylen hoper seg opp og lagres i naturen. I tillegg tas det opp i dyr og mennesker som over tid kan få høye konsentrasjoner i kroppen. Det er mulig at stoffet kan føre til kreft. I tillegg er det svært giftig for livet i vann.

Det er innført strenge grenser for konsentrasjon av muskxylen i kosmetikk i Norge. Det er krav om godkjenning for bruk og omsetting av muskxylen i EU/EØS. Generelt har bruken av stoffet gått drastisk ned de siste årene og forekommer nå i svært liten grad produkter på det norske markedet.

Nikkel

Nikkel i klær og smykker og andre produkter som kommer i direkte kontakt med huden, kan utløse kontaktallergi. Kontaktallergi kan være svært plagsomt, redusere trivsel og velvære, og kan få yrkesmessige konsekvenser. Nikkelallergi er utbredt, men kan hindres ved å unngå hudkontakt med stoffer som inneholder nikkel.

På 90-tallet kom det krav til hvor mye nikkel som kan lekke ut av produkter som kommer i direkte kontakt med hud, for eksempel klær og smykker. Produkter som er kjøpt før dette, kan imidlertid inneholde større mengder nikkel.

Vær oppmerksom på at det kan finnes mye nikkel i andre produkter enn de som normalt er i kontakt med hud, for eksempel kniver, boller og andre kjøkkenredskaper, batterier, mynter, medaljer og støpte stålprodukter. Også mobiltelefoner kan inneholde mye nikkel selv om de er omfattet av nikkelrestriksjonene. I en dansk undersøkelse fra 2009, var det fem av 20 mobiltelefoner som lakk ut mer nikkel enn det som var lovlig.

Nitrosaminer og nitrosamindannende stoffer

Nitrosaminer er stoffer som inneholder en bestemt kjemisk gruppe (N-nitroso-gruppe), og de fleste nitrosaminer er kreftfremkallende.

Nitrosaminer kan dannes under vulkanisering av gummi (prosess som omvandler rågummi fra en klebrig, flytende masse til det ferdige, elastiske gummiproduktet) og kan forekomme både i naturgummi og i syntetisk gummi (lateks). Det er fullt mulig å fremstille gummi uten nitrosaminer.

Nitrosaminer og nitrosamindannende stoffer finnes i tobakksrøyk og kan i noen tilfeller dannes i mat som er tilsatt nitrat. Nitrosaminer kan også finnes i for eksempel lateksmaling.

Det er satt strenge grenser for innhold eller utlekking av nitrosaminer og nitrosamindannende stoffer i en rekke produkter, for eksempel narresmokker og tåtesmokker, kosmetikk og fingermaling til barn.

PAH (polyaromatiske hydrokarboner)

Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. Noen er giftige, kreftfremkallende eller skader arvestoffet. Mennesker eksponeres for PAH hovedsakelig gjennom luft og mat, men eksponering kan også forekomme ved hudkontakt.

PAH-forbindelser brytes ned i varierende grad og kan hope seg opp og lagres i fisk og dyr. Stoffet er svært giftig for livet i vann.

PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Aluminiumsindustrien, vedfyring og veitrafikk er de største kildene til utslipp av stoffet. PAH fins også i mange produkter i større eller mindre mengder. Forholdsvis store mengder fins i treimpregneringsmidler (kreosot) som fremdeles er tillatt brukt i industrianlegg og til yrkesmessig bruk.

En ny kartlegging viser også at PAH fins i svært mange importerte forbrukerprodukter av plast eller gummi. Dette er produktgrupper som bildekk, verktøy, sko og produkter til barn (blant annet i leker). Fra 2010 har det vært forbudt å bruke mykningsolje med PAH i bildekk i Norge.

Oljer med PAH kan også tilsettes plast og gummiblandinger for å gjøre blandingen mykere, mer elastisk eller for å oppnå bedre gripeevne på et produkt. Disse oljene avgir en relativt lett gjenkjennelig lukt, og det vil til en viss grad være mulig å lukte om et produkt inneholder slike oljer.

Produkter med høy sannsynlighet for å finne PAH, er produkter med svart gummi / skumgummi, for eksempel forskjellige typer håndtak, og dekk/hjul av forskjellige slag.

Parabener

Parabener er en gruppe kjemiske stoffer som blant annet brukes som konserveringsmidler i kosmetikk og pleieprodukter i utstrakt grad – både til voksne og barn. Det er fordi de er lite allergiframkallende sammenlignet med andre konserveringsmidler.

Det er knyttet usikkerhet til bruken av enkelte av parabenene på grunn av mistanke om hormonforstyrrende effekter.

EUs vitenskapskomité for forbrukerprodukter (SCCS), som regnes blant Europas fremste eksperter på kosmetikk, har i flere omganger vurdert risiko ved bruk av parabener som konserveringsmiddel i kosmetikk. SCCS har konkludert med at metyl-, etyl-, propyl- og butylparaben er trygge å bruke som konserveringsmidler i kosmetikk i den konsentrasjonen som er tillatt i slike produkter. Grenseverdiene for parabener er fastsatt i EU-regelverket og er også tatt inn i den norske kosmetikkforskriften.

Disse parabenene anses som helsemessig trygge i kosmetikk når de tilsettes under de angitte grenseverdiene:

  • metylparaben (opp til 0,4 prosent)
  • etylparaben (opp til 0,4 prosent)
  • propylparaben (opp til 0,14 prosent i produkter beregnet på voksne)
  • butylparaben (opp til 0,14 prosent i produkter beregnet på voksne)
  • Blandinger av propyl-, butyl-, metyl- og etylparaben skal ikke overstige 0,8 prosent, samtidig som totalinnholdet av butyl- og propylparaben ikke skal overstige 0,14 prosent.

Det er forbudt å bruke butyl- og propylparaben i kosmetiske produkter som blir værende igjen på huden ("leave-on") og som er beregnet til bruk i bleieområdet for barn under tre år. Produktene skal merkes med: "Må ikke brukes i bleieområdet".

Videre har EU og Norge vedtatt å forby de fem parabenene isopropyl-, isobutyl-, fenyl-, benzyl- og pentylparaben i kosmetikk fordi man mangler data for å gjennomføre en risikovurdering. Disse fem parabenene har imidlertid i liten grad blitt benyttet av industrien.

PCB

PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og som hoper seg opp i naturen.

PCB kan føre til svekket immunforsvar, slik at man blir mer mottakelig infeksjoner og sykdommer. Ulike PCB-forbindelser kan skade nervesystemet, gi leverkreft, og dessuten skade fosteret og evnen til å få barn. Undersøkelser har også vist at PCB kan ha negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling.

PCB er akutt giftig for livet i havet, mens det er relativt lite akutt giftig for pattedyr.  PCB har imidlertid kroniske giftvirkninger både for landlevende og vannlevende dyr – selv i små konsentrasjoner.

I Norge har PCB vært forbudt siden 1980, men utlekking fra eldre produkter og andre ting som inneholder PCB, gjør at stoffet fortsatt spres til miljøet.  Selv 30 år etter at PCB ble forbudt, utgjør stoffet fortsatt et betydelig forurensningsproblem i Norge og Arktis, og nivåene avtar bare langsomt. PCB er også en av årsakene til at matmyndighetene har gitt råd om å begrense inntaket av fisk og skalldyr fra 31 fjorder og havner i Norge.

Som forbruker skal du være spesielt oppmerksom på at isolerglassvinduer og ytterdører med isolerglass som er produsert i Norge før 1975, inneholder PCB. Slike vinduer og dører skal du levere som farlig avfall. Dersom vinduene er produsert i utlandet, skal de leveres som farlig avfall dersom de er produsert før 1980. Det er gratis å levere slike vinduer, og det finnes en egen returordning: ruteretur.no.

Pentaklorfenol

Pentaklorfenol er klassifisert som meget giftig å puste inn, giftig ved hudkontakt og svelging, det kan muligens føre til kreft, og er irriterende for øynene, luftveiene og huden. I tillegg har det vist seg at stoffet kan gi alvorlige skader på lever, nervesystem og immunsystem.

Pentaklorfenol brytes langsomt ned i miljøet og kan hope seg opp og lagres i fisk og dyr. Stoffet er svært giftig for livet i vann.

Pentaklorfenol er et biocid (beskyttelsesmiddel mot insekter). Det er strengt regulert i Norge og EU. Stoffet brukes ikke i norsk produksjon i dag, og er også forbudt i importerte tekstiler og lærprodukter.

Pentaklorfenol kan forekomme i importerte produkter som impregnert trevirke (som tømmer, paller og gjerdematerialer), impregnert tau som er beregnet til utendørs bruk, og varer som behandlede tre- og fiberprodukter fra Sør-Amerika, Afrika og Asia (som pyntegjenstander og manillamøbler).

Perfuorerte stoffer

Perfluorerte forbindelser inneholder grunnstoffene fluor og karbon. Disse stoffene brytes veldig sakte ned og hoper seg opp i miljøet. Noen er giftige, og noen lagres i fettvev hos mennesker og dyr. Perfluorerte stoffer er utbredt i norsk natur, og vi kan eksponeres for dem gjennom produkter og via miljøet, gjennom inntak av forurenset drikkevann og mat. Man vet fortsatt ikke så mye om effektene av alle de ulike perfuorerte forbindelsene, og myndighetene og forskningsmiljøer arbeider for å øke kunnskapen om dem.

Perfluorerte stoffer har vært brukt i industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Stoffene har gode overflateegenskaper og kan danne tynne hinner som for eksempel hindrer spredning av brann og avdamping av flyktige forbindelser. De kan også gjøre produkter vann- og smussavstøtende. Stoffene brukes derfor blant annet i brannslukningsmidler og skismøring og som tekstilimpregnering og slipp-belegg i kjeler og stekepanner.

Vi vet mest om verstingstoffene PFOS og PFOA som er giftige, brytes sakte ned og hoper seg opp i miljøet, og kan spres globalt. PFOS og PFOA er satt opp på myndighetenes liste over prioriterte stoffer der utslippene skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.

Petroleumsdestillater (tennvæske og lampeolje)

Å få i seg en slurk av et petroleumsdestillat, kan være svært farlig og i verste fall føre til store og varige skader på lungene. Ta straks kontakt med Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00 eller lege/sykehus hvis noen har fått det i seg.

Både tennvæske og lampeolje er petroleumsdestillater.

NB:

  • Dersom du har oljelamper, må du holde dem utenfor barnas rekkevidde.
  • Du bør kun bruke oljelamper med fast vekeholder.  
  • Oppbevar alltid tennvæske utilgjengelig for barn – også mens du griller.

Primære aromatiske aminer (PAA) og azofargestoffer

Noen primære aromatiske aminer (PAA) kan være kreftfremkallende og påvirke arveanleggene våre.

Primære aromatiske aminer brukes blant annet til å lage azofargestoffer – syntetiske fargestoffer som kan brukes til farging av for eksempel tekstiler, mat og maling. I noen tilfeller kan azofargestoffer brytes ned til eller inneholde forurensinger av PAA-ene de ble laget av.

Det er forbudt å bruke kreftfremkallende PAA-er og azofargestoffer som kan brytes ned eller inneholde kreftfremkallende PAA-er, i blant annet tekstiler og tatoveringsfarger. Det er grenseverdier for hvor mye PAA som kan lekke ut av materialer som kommer i kontakt med mat.

Noen typer kjøkkenredskaper (som stekespader og sleiver) har ved noen tilfeller vist seg å avgi for mye PAA. I de fleste tilfellene gjelder dette kjøkkenredskaper som er produsert i Kina. Myndighetene i EU/EØS har ekstra importkontroll av slike produkter. Bruken av kjøkkenredskaper som inneholder PAA, utgjør ingen akutt helsefare, men påvirkningen kan være skadelig på lang sikt.

Siloksaner (andre enn D4 og D5)

Siloksaner er en stor gruppe stoffer som er mye brukt. Av de organiske siloksanene er metylsiloksaner den viktigste gruppen. Metylsiloksaner kan være både ringformede og kjedeformede. De ringformede siloksanene, oktametylsyklotetrasiloksan (D4) og dekametylsyklopentasiloksan (D5), har vært mest diskutert når det gjelder mulige virkninger på helse og miljø.

For de fleste siloksaner, har vi lite informasjon om hvor giftige de er og hvordan de brytes ned i naturen og lagres der.

Bruken av siloksaner er omfattende, og forbruket kan komme til å øke i framtida. Siloksaner brukes i industrien, tilsettes i drivstoff og inngår i en rekke forbrukerprodukter som kosmetikk, hygieneprodukter, bilvoks og rengjøringsmidler.

Sink

SInk er et grunnstoff (metall) som inngår i mange kjemiske forbindelser og materialer. Stoffet brukes blant annet til overflatebehandling, som beskyttelse mot korrosjon, i maling og i bildekk. Det inngår også i metallegeringer som for eksempel messing. Sinkforbindelser brukes også i kosmetikk og legemidler. og fins i praktisk talt all mat og drikke i form av salter eller organiske komplekser. Sink er livsnødvendig for kroppen i lave konsentrasjoner. I for høye konsentrasjoner blir det imidlertid skadelig. Stoffet er også klassifisert som miljøskadelig.

Sølv

Sølv er skadelig for miljøet, og er giftig for livet i vann. I tillegg har sølv antibakterielle egenskaper. Det er mulig at utstrakt bruk av stoffet kan føre til at bakterier blir resistente mot både sølv og antibiotika. Det kan for eksempel innebære at vanlige infeksjoner som vi i dag kan behandle med antibiotika, blir farlige fordi antibiotikaen ikke lenger virker.

I dag brukes sølv i stadig større grad i ulike produkter på grunn av de antibakterielle egenskapene for å unngå bakterier og lukt. Eksempler på dette er plaster og annet materiell til sårbehandling, og dessuten ulike tekstiler som mikrofiberkluter, votter og treningstøy.

Miljødirektoratet mener at unødvendig bruk av sølv, for eksempel i tekstiler, bør stoppes.

Det er sølvioner, ikke metallisk sølv, som har de bakteriedrepende egenskapene. Det å for eksempel spise med sølvbestikk og bruke sølvsmykker som består av metallisk sølv, regnes ikke som helsefarlig.

Toluen

Toluen (handelsnavn for metylbenzen) brukes hovedsakelig som løsemiddel, blant annet i maling, lakk, trykkfarger, neglelakk, avfettingsmidler, tynnere og bilpleiemidler.

Toluen kan tas opp i kroppen gjennom luftveiene eller huden. Toluen som er kommet inn i kroppen, vil i stor grad lagres i fettvevet. Ved daglig eksponering for toluen, vil toluenmengden lagres og hope seg opp i kroppen.

Om man blir utsatt for mye toluen, kan man få nerve- og hjerneskader. Toluen kan også skade fosteret, og spedbarn kan bli påvirket i ammeperioden. Ved arbeid i lukkede og dårlig ventilerte, rom kan man bli bevisstløs og i verste fall dø.

Mattilsynet har jobbet med å forby toluen i neglelakk. Foreløpig har dette resultert i krav om merking for å unngå bruk av neglelakk med toluen til barn. Det finnes neglelakk uten toluen på markedet.

Akutt forgiftning

Ved akutt forgiftning, ta kontakt med Giftinformasjonen på

  • 22 59 13 00 (døgnåpen vakttelefon)
Se også Giftinformasjonens nettsider.

Spør om innhaldet i produkta

Ikkje alle produkt har krav om at opplysninger om innhaldet av helse- og miljøfarlege stoff skal angis på emballasjen, men du har krav på å få slike opplysninger om du spør forhandlaren, importøren eller produsenten. Vi har laga ein brevmal slik at du enkelt kan ta kontakt med dei.