Gå direkte til innhold Gå direkte til hovedmeny

Farlige stoffer

Her finner du informasjon om de mest helse- og miljøskadelige stoffene vi kan finne i vanlige forbrukerprodukter: Hvorfor er de farlige? I hvilke produkter kan forekomme? Hva skal du se etter hvis produktet har en ingrediensliste?

Det finnes en enorm mengde ulike kjemiske stoffer – mange av dem i produkter vi bruker til daglig. Noen av disse vet vi at er farlige for helse og miljø, mens andre er vi enda ikke sikre på. Myndighetene jobber hele tiden med å vurdere hvordan kjemiske stoffer påvirker helsa vår og miljøet. De farligste stoffene blir forbudt eller bruken av dem blir strengt regulert gjennom lovverket.

De 14 stoffene nedenfor er hentet fra miljøvernmyndighetenes liste med prioriterte stoffer der utslippene skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.

Alfabetisk liste over stoffer du kan se etter i innholdslista på de produktene som har slik liste

Hefte med verstingstoffene og hvilke produkter de finnes i (PDF-fil): [Bokmål (TA-2888/2012)] [Nynorsk (TA-2896/2012)]


Verstingstoffene:

 

Vis alle verstingstoffene

Arsen

Grunnstoff

Se etter i ingredienslisten

De fleste produkter som inneholder arsen eller arsenforbindelser, har ikke ingrediensliste. Dersom produktet har ingrediensliste, kan du se etter:

  • Arsen
  • Arsensyre
  • Arsin (arsenhydrid)
  • Blyhydrogenarsenat
  • Diarsenpentoksid (arsenpentoksid)
  • Diarsentrioksid (arsentrioksid, arsenikk)
  • Trietylarsenat
  • Galliumarsenid

OBS: Andre land bruker ord som arsenik (svensk) og arsenic (engelsk) for arsen. På norsk er arsenikk et annet navn for arsentrioksid.


Hvorfor er det farlig?

Ulike arsenforbindelser tas opp og lagres i planter og dyr i varierende grad. Arsenforbindelser kan være svært giftige – også for mennesker, og kan dessuten forårsake kreft.

Hvorfor brukes stoffene?

Arsen ble tidligere brukt i treimpregneringsmidler mot sopp og råte. Arsenforbindelser benyttes i visse produkter av glass for å unngå bobler i glasset. I elektronikk brukes arsenforbindelser for å lede strøm i kretskort og lignende.

Hvor kan du finne stoffet?

  • CCA-impregnert (trykkimpregnert) trevirke
  • Elektriske produkter (blant annet i kretskort og LED-lys)
  • Messing
  • Glassvarer (blant annet vindusglass og krystallglass) 
  • Plast (PVC-produkter)
  • Fugemasse
  • Mineralgjødsel
  • Bunnstoff
  • Tobakk 
  • Bilbatterier (akkumulatorer)

Nå er det forbudt å bruke arsen og krom i nytt trykkimpregnert trevirke (unntatt for enkelte bruksområder innenfor næringsvirksomhet), men arsen vil fortsette å lekke ut fra gammelt CCA-impregnert trevirke som fortsatt er i bruk, i flere år framover.

OBS: CCA-impregnert trevirke er klassifisert som farlig avfall og skal leveres til mottak for farlig avfall. CCA-impregnert trevirke må ikke brennes fordi materialene utvikler svært giftig røyk, støv og aske.

Andre som skriver om dette:

 

Bisfenol A (BPA)

Se etter i ingredienslisten

De forbrukerproduktene som inneholder bisfenol A, har ikke ingrediensliste, men plastprodukter har ofte en egen merking. Hvis produktet er merket med 03, er det laget av PVC. Hvis det er merket med 07, kan det være laget av polykarbonat.

Andre navn på stoffet er:

  • 4, 4’-isopropylidendifenol
  • 4, 4’-(1-metyletyliden)bisfenol

Bisfenol A er et av flere stoffer i gruppen bisfenoler.

Hvorfor er det farlig?

Bisfenol A er skadelig for øynene, irriterende for luftveiene, allergifremkallende ved hudkontakt og kan skade fostre og evnen til å få barn. Stoffet kan være hormonforstyrrende for mennesker og i miljøet, og det er skadelig for livet i vann. 

Hvorfor brukes stoffet?

BPA er den viktigste byggesteinen i polykarbonatplast (en type hardplast). Stoffet finnes i enkelte typer PVC-plast som herder, katalysator, bindemiddel og for å stabilisere kjemiske forbindelser i plasten. BPA finnes også i ulike epoksyprodukter.

Hvor kan du finne stoffet?

  • Polykarbonatplast (blant annet i bygningsmaterialer og enkelte tåteflasker som er eldre enn fire år)
  • PVC (blant annet i gulvbelegg, leker og reiseartikler)
  • Epoksyprodukter (blant annet maling, lim, lakk og fugefrie gulv)
  • Elektriske og elektroniske apparater
  • Medisinsk utstyr
  • Transportmidler
  • CD-plater
  • Hermetikkbokser med epoksylakk
  • Drikkeflasker og matbokser av polykarbonatplast og PVC
  • Varmebehandlet papir, for eksempel kassalapper
  • Husstøv

EU-kommisjonen innførte et totalforbud mot BPA i tåteflasker i 2011, har vedtatt skjerpet grenseverdi for BPA i leketøy og dessuten at stoffet skal forbys i varmefølsomt papir fra 2020.

I januar 2015 publiserte European Food Safety Authority (EFSA) en ny og omfattende risikovurdering av bisfenol A, der de også tok hensyn til eksponering fra andre kilder enn mat. EFSA konkluderte med at eksponering for bisfenol A gjennom mat ikke utgjør noen helserisiko.

Andre som skriver om dette:

 

Bly

Grunnstoff som inngår i mange forskjellige kjemiske forbindelser

Se etter i ingredienslisten

De fleste produkter som inneholder bly har ikke ingrediensliste. Dersom produktet har ingrediensliste, kan du se etter:

  • Pb
  • Lead
  • Bly
  • Blyhvitt (blykarbonat)
  • Blyhydrogenarsenat
  • Blykarbonat
  • Blykromat
  • Blyfosfitt
  • Blyoksid (blymønje)
  • Blymonoksid
  • Blysulfat
  • Tetraetylbly
  • Blynaftenat
  • Blysulfomolybdatkromat (C.I.Pigment Red 104)
  • Blysulfokromatgul (C.I.Pigment Yellow 34)

 

Hvorfor er det farlig?

Bly tas opp i dyr og mennesker som over tid kan få høye konsentrasjoner i kroppen. Bly er giftig, og for mye bly i kroppen kan blant annet føre til skade på de røde blodlegemene og nervesystemet. Hjerneutviklingen hos fostre og små barn er spesielt utsatt for skader forårsaket av bly. Stoffet kan også skade evnen til å få barn. I tillegg er det svært giftig for livet i vann. 

Hvorfor brukes stoffet?

Bly er et tungt, bløtt og formbart metall. I tillegg er metallisk bly motstandsdyktig mot rust. Flere blyforbindelser brukes i glasurer til for eksempel keramikk og som fargestoff og rustbeskyttelsesmiddel i maling. Blyforbindelser brukes også som fargestoff og for å stabilisere kjemiske forbindelser i PVC-plast. 

Hvor kan du finne stoffet?

  • Bilbatterier (akkumulatorer)
  • Fiskeredskap
  • Ammunisjon
  • Maling
  • Mobildeksler
  • Loddetinn
  • Rød og gul keramikk
  • Veker i stearinlys
  • Gardinlodd/-metallbånd
  • Smykker
  • Krystallglass
  • "Innfatningen" mellom glassbitene i blyglassvinuer
  • Bygningsbeslag, for eksempel rundt vinduer og i vindskier
  • Leker (blant annet fargeblyanter, plastelina og malte leker at tre og metall)
  • Nøkler
  • Interiørartikler (for eksempel lysestaker)
  • Munnstykker til blåseinstrumenter

Bly er forbudt i leker, bensin, elektriske og elektroniske produkter, smykker og leketøy. Enkelte blyforbindelser (blykarbonater og blysulfater) er forbudt i maling. Bly og blyforbindelser er også forbudt i forbrukerprodukter og deler av slike produkter hvis barn kan putte dem i munnen. 

Det er forbudt å bruke blyhagl på skytebaner. Det er også streng regulering på bruk av blyhagl til jakt.

Det er strenge grenser for bruk av blyforbindelser i såkalte matkontaktmaterialer, for eksempel keramikkboller, fat, tallerkner og kopper.

Andre som skriver om dette:

 

Bromerte flammehemmere

Se etter i ingredienslisten

De fleste produkter som inneholder bromerte flammehemmere, har ikke ingrediensliste.

Dersom produktet har ingrediensliste, kan du se etter:

  • Pentabromdifenyleter (penta-BDE)
  • Oktabromdifenyleter (okta-BDE)
  • Dekabromdifenyleter (deka-BDE)
  • Polybromerte difenyletere (PBDE) (samlebetegnelse for penta-, okta- og deka-BDE)
  • Heksabromsyklododekan (HBCDD)
  • Tetrabrombisfenol A (TBBPA)

Hvorfor er det farlig?

Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for livet i vann, og flere av stoffene brytes svært sakte ned i naturen. Stoffene kan lagres og hope seg opp i mennesker og dyr. Noen av de bromerte flammehemmerne kan føre til leverskade, og noen kan være hormonforstyrrende, fruktbarhetsreduserende, fosterskadelige og kan gi skader på nervesystemet. Vi vet fortsatt ikke nok om stoffenes langtidseffekter.

Hvorfor brukes stoffene?

Bromerte flammehemmere er fellesbetegnelsen på en rekke stoffer som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare.

Hvor kan du finne stoffene?

  • Elektriske og elektroniske produkter, for eksempel i kretskort og plastmaterialer
  • Isolasjonsmaterialer av plast (polystyren)
  • Tekstiler, for eksempel i arbeidstøy (for profesjonelle), madrasser, møbler, sengetøy (på institusjoner) og i transportmidler

De siste årene er det innført forbud mot produkter som inneholder de bromerte flammehemmerne penta-, okta- og deka-BDE og dessuten HBCDD.

Andre som skriver om dette: 

 

Ftalat (DEHP)

DEHP er en forbindelse i stoffgruppen ftalater som omfatter mange forskjellige stoffer.

Se etter i ingredienslisten

De fleste produkter som inneholder DEHP har ikke ingrediensliste. Dersom produktet har ingrediensliste, kan du se etter:

  • Phthalate
  • Di(2-ethylhexyl)phthalate
  • Di(2-etylheksyl)ftalat
  • Dietylheksylftalat
  • DEHP

 

Hvorfor er det farlig?

Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Dette betyr at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet.

DEHP kan skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret. Stoffet kan være hormonforstyrrende for mennesker og i miljøet. Det forskes ogås på om det er en sammenheng mellom eksponering for ftalater i husstøv og astma/allergi.

De viktigste kildene til eksponering er mat og i noen grad støv/inneluft fra gulv- og veggbelegg og kabler av PVC. Spesielt for barn kan dessuten plastleker som inneholder enkelte ftalater være en kilde til eksponering. Stoffet er også påvist i morsmelk og morsmelkerstatning.

Hvorfor brukes stoffet?

Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker til daglig.

Hvor kan du finne stoffet? 

  • Plast, primært PVC (primært i eldre produkter som for eksempel byggematerialer, gulv-, vegg- og takbelegg, elektriske og elektroniske produkter, ledninger, klær, bager og leker)
  • Gummi (i for eksempel sko)
  • Maling
  • Lim

DEHP er forbudt i leker (for barn opp til 14 år) og småbarnsprodukter (opp til tre år).

Andre som skriver om dette:

Les mer:

 

Kadmium

Grunnstoff som inngår i mange forskjellige kjemiske forbindelser

Se etter i ingredienslisten

De fleste produkter som inneholder kadmium, har ikke ingrediensliste. Dersom produktet har ingrediensliste, kan du se etter:

  • Cd
  • Cadmium
  • Kadmium
  • Kadmiumcyanid
  • Kadmiumoksid
  • Kadmiumsulfid
  • Kadmiumformiat
  • Kadmiumfluorid
  • Kadmiumjodid
  • Kadmiumklorid
  • Kadmiumsulfat
  • Kadmiumheksafluorsilikat(2-)


Hvorfor er det farlig?

Kadmium og kadmiumforbindelser er både akutt og kronisk giftige for mennesker og dyr. De fleste kadmiumforbindelsene er kreftfremkallende. Kadmium kan hope seg opp og lagres i fisk og dyr. Når kadmium først er tatt opp i kroppen, tar det svært lang tid før kroppen skiller det ut. Små mengder kan skade leveren, lungene, nyrene og skjelettet. Kadmium kan også skade evnen til å få barn og føre til skader på fosteret. 

Hvorfor brukes stoffene?

Kadmium har vært benyttet som fargepigment i plast og maling og til å stabilisere plast. Det er innført strengere grenseverdier for kadmium i mange typer plast til mange bruksområder.

Stoffet brukes i ulike metall-legeringer, blant annet i loddemetall, og kan tilsettes i små mengder for å øke den mekaniske styrken på andre metaller, for eksempel kobber. Kadmium kan også brukes som rustbeskyttende belegg på jern og stål (kadmiering).

Hvor kan du finne stoffet?

  • Batterier (primært oppladbare NiCd-batterier)
  • Smykker/bijouteri
  • Plastprodukter som leker og emballasje
  • Keramiske produkter
  • Kunstnerfarger
  • Maling med høyt sinkinnhold
  • Kobberholdig bunnstoff
  • Kunstgjødsel
  • Farget glass
  • Enkelte produkter som er laget av resirkulert PVC-plast

Det har lenge vært streng regulering av kadmium og kadmiumforbindelser i elektriske og elektroniske produkter, smykker, leker og mange typer plast og maling. Det er innført en strengere grenseverdi for kadmium i mange typer plast til mange bruksområder, som gjelder uavhengig av hvilken funksjon stoffet har i produktene. Det er også strenge grenser for innhold av stoffet i produkter som er i kontakt med mat og i gjødsel.

Andre som skriver om dette:

 

Klorparafiner

Fellesbetegnelse på en gruppe stoffer som deles inn i undergrupper basert på antall karbonatomer i kjeden: kort-, mellom- og langkjedete klorparafiner. De inneholder større eller mindre mengder klor.

Se etter i ingredienslisten

De fleste produkter som inneholder klorparafiner har ikke ingrediensliste. Dersom produktet har ingrediensliste, kan du se etter:

  • Chlorinated paraffins
  • Klorerte alkaner, C10–13
  • Kortkjedete klorparafiner
  • Short chain chlorinated paraffins (SCCP)
  • Klorerte alkaner, C14–17
  • Mellomkjedete klorparafiner
  • Medium chain chlorinated paraffins (MCCP)


Hvorfor er det farlig?

Klorparafiner brytes langsomt ned i miljøet og kan hope seg opp i mennesker og dyr. Stoffene er svært giftige for livet i vann. Dyrestudier har også vist at stoffene kan føre til nedsatt vekst og forsinket utvikling. Kortkjedete klorparafiner er muligens kreftfremkallende.

Stoffene kan fraktes over store geografiske avstander og spres til områder som ligger langt fra utslippskildene. De er blant annet funnet på sjøbunnen i Barentshavet og i luft på Svalbard. Klorparafiner er også funnet flere steder i næringskjeden, blant annet i fisk, fugl og morsmelk, og konsentrasjonen av stoffene øker oppover i næringskjeden. Klorparafiner kan overføres til barn via morsmelk.

Hvorfor brukes stoffene?

Klorparafiner brukes blant annet som bindemiddel i PVC-plast, som flammehemmere i plast, gummi og tekstiler, og som mykgjørere i plast, gummi og maling.

Hvor kan du finne stoffene?

  • Isolasjonsmaterialer
  • Plast (primært PVC)
  • Fugeskum, tette- og fugemasser
  • Vinduer og ytterdører
  • Tapet
  • Maling
  • Tekstiler
  • Bildekk 

Kortkjedete klorparafiner (SCCP) er forbudt i alle typer produkter. Mellomkjedete klorparafiner (MCCP) er også i søkelyset til flere myndigheter, og reguleringer av MCCP kan bli aktuelt på sikt.

Andre som skriver om dette: 

 

Krom

Grunnstoff som inngår i mange forskjellige kjemiske forbindelser

Se etter i ingredienslisten

De fleste produkter som inneholder krom, har ikke ingrediensliste. Dersom produktet har ingrediensliste, kan du se etter:

  • Ammoniumdikromat
  • Kaliumkromat
  • Kromtrioksid
  • Dikromtrioksid
  • Blysulfokromatgul (C.I.Pigment Yellow 34)
  • Blysulfomolybdatkromat (C.I.Pigment Red 104)
  • Natriumkromat
  • Natriumdikromat
  • Strontiumkromat
  • Bariumkromat
  • Blykromat
  • Kromsyrer
  • Krom VI / seksverdig krom


Hvorfor er det farlig?

De farligste kromforbindelsene kalles seksverdige kromforbindelser (krom (VI)). Disse er kreft- og allergifremkallende og meget giftige for livet i vann. Enkelte forbindelser kan også skade arvestoffene og dessuten skade evnen til å få barn.

Krom i ren form har ikke betydning for menneskekroppen, mens treverdig krom (krom(III)) blir betraktet som et viktig stoff for insulin- og sukkerbalansen for mennesker.

Hvorfor brukes stoffene?

Kromforbindelser brukes for å hindre nedbryting av trevirke og for å hindre rust på metall. Det brukes også som pigment og rustbeskyttelsesmiddel i maling. Krom brukes for å skape en blank overflate på produkter av metall og dessuten i produksjon av grønnfarget glass.

Garvet lær er i enkelte tilfeller tilsatt treverdig krom for å øke lærets motstandsdyktighet for mekanisk påvirkning og varme. Det kan dannes seksverdige kromforbindelser i læret ved oksidering av treverdig krom.

Hvor kan du finne stoffet?

  • Skinn og lær
  • Sement
  • Ull
  • Maling
  • Tetningsmidler, for eksempel fugemasse
  • Gammelt CCA-impregnert trevirke (fra før 2002) 
  • Farget glassemballasje
  • Emaljer og lignende 

Det er forbud mot seksverdig krom i lær som kan komme i kontakt med huden. Kromforbindelser er strengt regulert i leketøy og elektriske produkter.

Det er forbudt å bruke krom og arsen i nytt trykkimpregnert trevirke (forbudt fra 2002 unntatt for enkelte bruksområder innenfor næringsvirksomhet). Men krom vil lekke ut fra gammelt CCA (krom, kobber og arsen)-impregnert trevirke som fortsatt er i bruk, i flere år framover.

OBS: CCA-impregnert trevirke er klassifisert som farlig avfall og skal leveres til mottak for farlig avfall. CCA-impregnert trevirke må ikke brennes fordi materialene utvikler svært giftig røyk, støv og aske.

Andre som skriver om dette:

 

Kvikksølv

Grunnstoff som inngår i både uorganiske og organiske kjemiske forbindelser

Se etter i ingredienslisten

De fleste forbrukerproduktene som inneholder kvikksølv, har ikke ingrediensliste. Andre navn på kvikksølv er:

  • Hg
  • Mercury

Batterier som inneholder kvikksølv, skal være merket med "Hg". I tillegg skal de være merket med overkrysset avfallsbeholder som betyr at de ikke skal kastes i restavfallet.


Hvorfor er det farlig?

Kvikksølv kan hope seg opp i dyr og mennesker. Det kan føre til skader på nervesystemet og nyrene. Høye nivåer i morens blod, kan gi fosterskader. Kvikksølv kan dessuten gi kontaktallergi. De organiske kvikksølvforbindelsene er giftigst. Kvikksølvforgiftning kan også oppstå hvis man puster inn kvikksølvdamp. 

Hvorfor brukes stoffene?

Kvikksølv skiller seg fra andre metaller på flere måter. Stoffet er flytende ved romtemperatur – noe som blant annet har gjort det egnet til bruk i termometre. Legeringer med andre metaller kalles amalgam og er blant annet brukt til tannfyllinger. I sparepærer og lysstoffrør bidrar kvikksølvet til at den elektriske energien blir til lysenergi.

Hvor kan du finne stoffet?

  • Lysstoffrør
  • Sparepærer
  • Termometre
  • Barometre

I Norge er det et generelt forbud mot kvikksølv i produkter (i konsentrasjoner over 0,001 vektprosent). Det er egne grenseverdier for elektriske og elektroniske produkter, emballasje, batterier og komponenter i kjøretøy.

Kvikksølv febertermometre ble forbudt i Norge allerede i 1998. I Norge ble tannfyllingsmaterialer med kvikksølv gradvis erstattet av andre materialer siden begynnelsen av 1990-tallet, og er nå helt forbudt.      

OBS: Er du uheldig å knuse for eksempel et lysstoffrør, en sparepære, et termometer eller et barometer som inneholder kvikksølv, er det viktig at du lufter godt ut og samler opp alle rester.

Produkter med kvikksølv er farlig avfall og skal leveres til kommunale miljøstasjoner.

Andre som skriver om dette:

 

Oktyl-/nonylfenoler

Se etter i ingredienslisten

De fleste produkter som inneholder nonyl- og oktylfenoler, har ikke ingrediensliste. Dersom produktet har ingrediensliste, kan du se etter:

  • Alkylfenoletoksilater
  • Oktylfenol
  • Octylphenol
  • Nonylfenol
  • Nonylphenol
  • Oktylfenoletoksilat
  • Octylphenol ethoxylate (OPE)
  • Nonylfenoletoksilat
  • Nonylphenol ethoxylate (NPE)
  • Poly(oxy-1,2-ethanediyl), a-(nonylphenyl)-w-hydroxy-
  • Fenol, 4-nonyl-, forgrenet

Hvorfor er det farlig?

Det er hovedsakelig nonylfenoletoksilater og oktylfenoletoksilater som brukes i forbrukerprodukter. Disse stoffene omdannes forholdsvis lett til nonylfenoler og oktylfenoler.

Nonylfenoler og oktylfenoler brytes sakte ned i naturen og kan hope seg opp i dyr og mennesker. I tillegg er stoffene meget giftige for livet i vann. Stoffene har hormonforstyrrende effekter på fisk. Det er også mulig at nonylfenoler reduserer evnen til å få barn og fører til skader på fosteret hos mennesker.

Nonylfenoler er dessuten etsende og farlig ved svelging.

Hvorfor brukes stoffene?

Stoffene har allsidige tekniske egenskaper og har derfor vært brukt i mange ulike produkter.

Nonylfenol- og oktylfenoletoksilater brukes blant annet for å bryte ned vannets overflatespenning så såpe eller kjemikalier lettere kan blande seg med vannet og som fettløsende stoffer i vaskemidler. Stoffene brukes blant annet i vaske- og innfargingsprosesser for klær og andre tekstiler.

Hvor kan du finne stoffene?

  • Maling, beis og lakk
  • Lim
  • Tekstiler (importerte)
  • Byggevarer og innredning

Nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater er forbudt i en rekke produkter, inkludert kosmetikk. Stoffene er per i dag ikke forbudt i maling og lakk, smøreoljer og i de fleste "faste produkter" (som for eksempel byggevarer). I EU er det vedtatt   å forby nonylfenoletoksilater i tekstiler. Dette forbudet er også tatt inn i norsk regelverk og vil gjelde fra februar 2021.

Andre som skriver om dette:

 

Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er)

Perfluorerte stoffer er syntetiske organiske stoffer med et høyt innhold av fluor. 

Se etter i ingredienslisten

De fleste produkter som inneholder perfluorerte stoffer har ikke ingrediensliste. Dersom produktet har ingrediensliste, kan du se etter:

  • Perfluor … (ord som begynner med eller inneholder) 


Hvorfor er det farlig?

Perfluorerte stoffer brytes svært sakte ned i naturen. Noen kan hope seg opp i blodet og lagres i mennesker og dyr. Mengdene i miljøet vil derfor øke i takt med at vi lager og bruker dem. I tillegg øker konsentrasjonen av stoffene jo høyere opp i næringskjeden man kommer. Det er bekymringsfullt at flere av disse stoffene er funnet blant annet i polartorsk, polarmåke, sel, reinsdyr og isbjørn. 

Noen av de per- og polyfluorerte stoffene kan være giftige for livet i vann, gi fosterskader, skade evnen til å få barn og er sannsynligvis også kreftfremkallende.

PFOS, PFHxS, PFOA og C9–C14 PFCA regnes for å være blant de verste stoffene i denne stoffgruppen. For PFOA er det muligens en sammenheng mellom konsentrasjoner i blodet og redusert fødselsvekt, økt kolesterol, sykdommen ulcerøs kolitt og stoffskiftesykdommer.

Hvorfor brukes stoffene?

Perfluorerte stoffer har vann- og fettavstøtende egenskaper. Derfor brukes de blant annet i impregneringsmidler for å gjøre produkter vanntette og smussavstøtende, og dessuten i enkelte typer slipp-belegg i kjeler og stekepanner. Normal bruk av slike kjeler og stekepanner, fører ikke til helsefare.

PFOS ble tidligere brukt i brannskum til slukking av fett- og oljebranner. Stoffet bidrar til at brannskummet danner en kvelende hinne over det brennende materialet. PFOS ble forbudt i brannskum i 2007.

Hvor kan du finne stoffene?

  • Impregneringsmidler til tekstiler, sko og lignende
  • Tekstiler (allværstøy, parkdresser, sko, tepper og duker)
  • Utendørstekstiler (utemøbler og markiser)
  • Maling og lakk
  • Bonevoks og polish
  • Slipp-belegg (for eksempel i kjeler, stekepanner og kakeformer)
  • Glansemiddel til oppvaskmaskin
  • Matemballasje
  • Mat- og bakepapir
  • Gjenbruksunderlag til steking og baking
  • Tanntråd
  • Brannskum
  • Skismøring
  • Sykkelsmøring
  • Elektronikk

PFOS er strengt regulert i de fleste typer produkter. Det er innført nasjonalt forbud mot innhold av PFOA i tekstiler og andre forbrukerprodukter som selges i Norge. Virksomhetene får anledning til å selge ut varer som per 1. juni 2014 var på lager og i butikkene. Denne overgangsordningen varer frem 1. januar 2018.

Miljødirektoratet har i samarbeid med tyske myndigheter fått gjennomslag for et EU-forbud mot PFOA og stoffer som brytes ned til PFOA under kjemikalieregelverket REACH. Forbudet gjelder fra 2020.

Andre som skriver om dette:

 

Siloksan (D4/D5)

D4 og D5 er forbindelser i stoffgruppen siloksaner som omfatter mange forskjellige stoffer. 

Se etter i ingredienslisten

Ikke alle produkter som inneholder D4 og D5, har ingrediensliste. Dersom produktet har ingrediensliste, kan du se etter:

  • Cyclomethicone
  • D4
  • Cyclotetrasiloxane
  • Tetracyclomethicone
  • Oktametylsyklotetrasiloksan
  • D5
  • Cyclopentasiloxane
  • Pentacyclomethicone
  • Dekametylsyklopentasiloksan


Hvorfor er det farlig?

D4 og D5 brytes langsomt ned i naturen og kan hope seg opp i levende organismer. Det er i hovedsak disse miljøegenskapene, ikke effektene på helse, som er grunnen til at myndighetene er bekymret. Bruken av stoffene i produkter er utstrakt – noe som fører til at de slippes ut i miljøet i store mengder. Stoffene er blant annet funnet i torsk fra indre Oslofjord og ørret fra Mjøsa og Randsfjorden. Vi vet imidlertid fortsatt ikke nok om stoffenes langtidseffekter i miljøet.

Mattilsynet anser at sykliske siloksaner (som D4 og D5) i mat ikke utgjør noen trussel for helsa per i dag. EUs vitenskapskomité for forbrukersikkerhet (SCCS) har konkludert med at D5 fortsatt kan brukes trygt i kosmetikk, med unntak av solkrem og hårstylingprodukter på sprayform (som gir stor risiko for innånding av D5). D4 er mistenkt å kunne skade evnen til å få barn, men stoffet brukes i dag sjelden i kosmetiske produkter. D4 kan imidlertid forekomme som en urenhet i D5, og SCCS anbefaler at dette begrenses så mye som mulig.

Hvorfor brukes stoffet?

D4 og D5 har egenskaper som påvirker konsistensen i produkter som sjampo, kremer og lignende slik at det blir enklere å smøre dem ut / bruke dem. Stoffene fordamper også lett, noe som kan være nyttig der det er ønskelig at produktet delvis skal dampe av etter påføring.  Stoffene brukes hovedsakelig som byggestener for å lage silikonpolymerer som for eksempel silikongummi. Egenskapene i denne typen materialer er imidlertid ikke like problematiske som D4 og D5 i sin opprinnelige form. 

Hvor kan du finne stoffet?

  • Kosmetikk og pleieprodukter (blant annet solkrem)
  • Vaske- og rengjøringsmidler
  • Bilpleiemidler 
  • Impregneringsmidler
  • Fugemasser
  • Maling og lakk
  • Isolasjonsmaterialer

I EU foreslås det nå et forbud mot stoffene i høyere nivåer enn 0,1 prosent i personlige pleieprodukter som vaskes av ved vanlig bruk. Forslaget er basert på stoffenes problematiske egenskaper i miljøet. 

Andre som skriver om dette:

Les mer:

 

TCEP

Tris(2-kloretyl)fosfat (TCEP) hører til en gruppe organofosfater.

Se etter i ingredienslisten

Mange produkter som inneholder TCEP har ikke ingrediensliste. Dersom produktet har ingrediensliste, kan du se etter:

  • TCEP
  • Tris(2-kloretyl)fosfat
  • Tris(beta-chloroethyl) phosphate
  • Tris(2-chloroethyl) orthophosphate
  • Ethanol, 2-chloro-, phosphate (3:1)
  • AURORA KA-1645
  • Phophoric acid tris(2-chloroethyl) ester
  • Trichloroethyl phosphate
  • Tri-2-chloroethyl phosphate
  • Tris(2-chloroethyl)phosphate


Hvorfor er det farlig?

TCEP kan skade evnen til å få barn og er dessuten giftig for livet i vann. Norske målinger viser at stoffet finnes igjen i miljøet blant annet i fugler og blåskjell. Det brytes svært sakte ned i naturen.

Hvorfor brukes stoffet?

Fosfororganiske flammehemmere er fellesbetegnelsen på en rekke stoffer som tilsettes ulike produkter for å gjøre dem mindre brennbare. TCEP brukes blant annet som erstatning for bromerte flammehemmere. Stoffet kan også brukes som mykner i enkelte plastmaterialer.

Hvor kan du finne stoffet? 

  • Tekstiler 
  • Plastmaterialer 
  • Plastleker
  • Lim
  • Gulvpoleringsmidler
  • Smøremidler
  • Hydrauliske oljer 
  • Skumdempende midler

En studie fra Folkehelseinstituttet i 2015 viste at fosfororganiske flammehemmere i luft og støv kan finnes igjen i urinen til mødre og barn i Norge. Mens mat viste seg å være en mindre viktig kilde for eksponering. 

De siste årene har regelverket for bruk av TCEP i produkter blitt kraftig skjerpet. Bedrifter som vil bruke TCEP i EU/EØS, må søke EUs kjemikaliebyrå, ECHA, om godkjenning.

Andre som skriver om dette:

 

Triklosan

Klorholdig fenolforbindelse med bakteriedrepende egenskaper

Se etter i ingredienslisten

Ikke alle produkter som inneholder triklosan, har ingrediensliste. Dersom produktet har ingrediensliste, kan du se etter:

  • Triklosan
  • Triclosan
  • Irgasan

Produkter som inneholder triklosan, blir gjerne markedsført med at de har lukt- og bakteriehemmende egenskaper. De kan være merket med ord som antibakteriell, bakteriehemmende, bakteriedrepende, luktfritt, antiodør, odørkontroll, skinnodoor, freshguard, sanitized eller lignende. 

 

Hvorfor er det farlig?

Triklosan er svært giftig for livet i vann. Det er mulig at bruk av stoffet kan føre til at bakterier blir resistente mot antibiotika. Det kan for eksempel innebære at vanlige infeksjoner som vi i dag kan behandle med antibiotika, kan være farlige fordi antibiotikaen ikke lenger virker.

Hvorfor brukes stoffet?

Triklosan har bakteriedrepende egenskaper og brukes gjerne for å hindre bakterieutvikling og vond lukt (antiodør).

Hvor kan du finne stoffet?

  • Kosmetiske produkter (blant annet tannkrem, deodoranter og hånd-/dusjsåpe)
  • Tekstiler (blant annet i treningsklær)
  • Sko og såler
  • Dyrepleieprodukter
  • Plast- og matkontaktmaterialer

Det er forbudt å bruke triklosan som antiodørmidler i tekstiler og sko. 

Triklosan er kun tillatt brukt i et begrenset antall kosmetikkprodukter: tannkrem, håndsåpe, dusjsåpe, deodoranter (annet enn spray), ansiktspudder, dekkstifter, enkelte negleprodukter og munnskyllevann. All annet bruk av triklosan i kosmetiske produkter er forbudt. 

 

Andre farlige stoffer

Her kan du finne informasjon om andre stoffer du kan være oppmerksom på – i tillegg til verstingstoffene. Her kan du også lese om stoffer som vi ofte får spørsmål om fra vanlige forbrukere.

Stoffer som er regulert gjennom lovverket

Myndighetene regulerer mange farlige stoffer gjennom lovverket. Mange av reglene er felles for alle de europeiske landene, mens andre gjelder bare i Norge. Stoffene er forbudt på de bruksområdene der de har vist seg å være spesielt farlige.

Det finnes lovverk som gjelder generelt for alle produkter, slik som produktforskriften og det europeiske kjemikalieregelverket REACH, og lovverk som regulerer spesielle typer produkter slik som leketøyforskriften, kosmetikkforskriften og matkontaktforskriften.

Råd for å unngå helse- og miljøfarlige stoffer


  • Kjøp produkter merket med Svanen eller Blomsten dersom det finnes.
  • Spør i butikken om produktet inneholder helse- eller miljøskadelige stoffer. Du har krav på svar.
  • Les på Erdetfarlig.no for å finne ut hvilke verstingstoffer som kan forekomme i produktet.
  • Les fareetiketten på kjemiske produkter – håndter og lagre riktig.
  • Kast farlig avfall riktig.
  • Kjøp leker som er CE-merket.
  • Vask klær før bruk.

Faremerking i Norge


Farlige kjemikalier skal ha faremerking på norsk. Faremerkingen skal gi deg informasjon om mulige fysiske/kjemiske farer og effekter på helse og miljø, og nødvendige forholdsregler for å unngå slik skade når du bruker kjemiske produkter.

Alfabetisk liste over stoffer du kan se etter


Ikke alle produkter har krav om innholdsliste. Men dersom et produkt har innholdsliste, kan du se etter disse ordene som er ulike betegnelser på de verste stoffene eller kjemiske forbindelser med disse, som du bør unngå.