Gå direkte til innhold Gå direkte til hovedmeny

Farlige stoffer

Her finner du informasjon om de mest helse- og miljøskadelige stoffene vi kan finne i vanlige forbrukerprodukter: Hvorfor er de farlige? I hvilke produkter kan forekomme? Hva skal du se etter hvis produktet har en ingrediensliste?

Det finnes en enorm mengde ulike kjemiske stoffer – mange av dem i produkter vi bruker til daglig. Noen av disse vet vi at er farlige for helse og miljø, mens andre er vi enda ikke sikre på. Myndighetene jobber hele tiden med å vurdere hvordan kjemiske stoffer påvirker helsa vår og miljøet. De farligste stoffene blir forbudt eller bruken av dem blir strengt regulert gjennom lovverket.

De 14 stoffene nedenfor er hentet fra miljøvernmyndighetenes liste med prioriterte stoffer der utslippene skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.

Alfabetisk liste over stoffer du kan se etter i innholdslista på de produktene som har slik liste

Hefte med verstingstoffene og hvilke produkter de finnes i (PDF-fil): [Bokmål (TA-2888/2012)] [Nynorsk (TA-2896/2012)]


Verstingstoffene:

 

Vis alle verstingstoffene

Kvikksølv

Grunnstoff som inngår i både uorganiske og organiske kjemiske forbindelser

Se etter i ingredienslisten

De fleste forbrukerproduktene som inneholder kvikksølv, har ikke ingrediensliste. Andre navn på kvikksølv er:

  • Hg
  • Mercury

Batterier som inneholder kvikksølv, skal være merket med "Hg". I tillegg skal de være merket med overkrysset avfallsbeholder som betyr at de ikke skal kastes i restavfallet.


Hvorfor er det farlig?

Kvikksølv kan hope seg opp i dyr og mennesker. Det kan føre til skader på nervesystemet og nyrene. Høye nivåer i morens blod, kan gi fosterskader. Kvikksølv kan dessuten gi kontaktallergi. De organiske kvikksølvforbindelsene er giftigst. Kvikksølvforgiftning kan også oppstå hvis man puster inn kvikksølvdamp. 

Hvorfor brukes stoffene?

Kvikksølv skiller seg fra andre metaller på flere måter. Stoffet er flytende ved romtemperatur – noe som blant annet har gjort det egnet til bruk i termometre. Legeringer med andre metaller kalles amalgam og er blant annet brukt til tannfyllinger. I sparepærer og lysstoffrør bidrar kvikksølvet til at den elektriske energien blir til lysenergi.

Hvor kan du finne stoffet?

  • Lysstoffrør
  • Sparepærer
  • Termometre
  • Barometre

I Norge er det et generelt forbud mot kvikksølv i produkter (i konsentrasjoner over 0,001 vektprosent). Det er egne grenseverdier for elektriske og elektroniske produkter, emballasje, batterier og komponenter i kjøretøy.

Kvikksølv febertermometre ble forbudt i Norge allerede i 1998. I Norge ble tannfyllingsmaterialer med kvikksølv gradvis erstattet av andre materialer siden begynnelsen av 1990-tallet, og er nå helt forbudt.      

OBS: Er du uheldig å knuse for eksempel et lysstoffrør, en sparepære, et termometer eller et barometer som inneholder kvikksølv, er det viktig at du lufter godt ut og samler opp alle rester.

Produkter med kvikksølv er farlig avfall og skal leveres til kommunale miljøstasjoner.

Andre som skriver om dette:

Andre farlige stoffer

Her kan du finne informasjon om andre stoffer du kan være oppmerksom på – i tillegg til verstingstoffene. Her kan du også lese om stoffer som vi ofte får spørsmål om fra vanlige forbrukere.

Stoffer som er regulert gjennom lovverket

Myndighetene regulerer mange farlige stoffer gjennom lovverket. Mange av reglene er felles for alle de europeiske landene, mens andre gjelder bare i Norge. Stoffene er forbudt på de bruksområdene der de har vist seg å være spesielt farlige.

Det finnes lovverk som gjelder generelt for alle produkter, slik som produktforskriften og det europeiske kjemikalieregelverket REACH, og lovverk som regulerer spesielle typer produkter slik som leketøyforskriften, kosmetikkforskriften og matkontaktforskriften.

Råd for å unngå helse- og miljøfarlige stoffer


  • Kjøp produkter merket med Svanen eller Blomsten dersom det finnes.
  • Spør i butikken om produktet inneholder helse- eller miljøskadelige stoffer. Du har krav på svar.
  • Les på Erdetfarlig.no for å finne ut hvilke verstingstoffer som kan forekomme i produktet.
  • Les fareetiketten på kjemiske produkter – håndter og lagre riktig.
  • Kast farlig avfall riktig.
  • Kjøp leker som er CE-merket.
  • Vask klær før bruk.

Faremerking i Norge


Farlige kjemikalier skal ha faremerking på norsk. Faremerkingen skal gi deg informasjon om mulige fysiske/kjemiske farer og effekter på helse og miljø, og nødvendige forholdsregler for å unngå slik skade når du bruker kjemiske produkter.

Alfabetisk liste over stoffer du kan se etter


Ikke alle produkter har krav om innholdsliste. Men dersom et produkt har innholdsliste, kan du se etter disse ordene som er ulike betegnelser på de verste stoffene eller kjemiske forbindelser med disse, som du bør unngå.