Gå direkte til innhold Gå direkte til hovedmeny

Farlige stoffer

Her finner du informasjon om de mest helse- og miljøskadelige stoffene vi kan finne i vanlige forbrukerprodukter: Hvorfor er de farlige? I hvilke produkter kan forekomme? Hva skal du se etter hvis produktet har en ingrediensliste?

Det finnes en enorm mengde ulike kjemiske stoffer – mange av dem i produkter vi bruker til daglig. Noen av disse vet vi at er farlige for helse og miljø, mens andre er vi enda ikke sikre på. Myndighetene jobber hele tiden med å vurdere hvordan kjemiske stoffer påvirker helsa vår og miljøet. De farligste stoffene blir forbudt eller bruken av dem blir strengt regulert gjennom lovverket.

De 14 stoffene nedenfor er hentet fra miljøvernmyndighetenes liste med prioriterte stoffer der utslippene skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2020.

Alfabetisk liste over stoffer du kan se etter i innholdslista på de produktene som har slik liste

Hefte med verstingstoffene og hvilke produkter de finnes i (PDF-fil): [Bokmål (TA-2888/2012)] [Nynorsk (TA-2896/2012)]


Verstingstoffene:

 

Vis alle verstingstoffene

Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er)

Perfluorerte stoffer er syntetiske organiske stoffer med et høyt innhold av fluor. 

Se etter i ingredienslisten

De fleste produkter som inneholder perfluorerte stoffer har ikke ingrediensliste. Dersom produktet har ingrediensliste, kan du se etter:

  • Perfluor … (ord som begynner med eller inneholder) 


Hvorfor er det farlig?

Perfluorerte stoffer brytes svært sakte ned i naturen. Noen kan hope seg opp i blodet og lagres i mennesker og dyr. Mengdene i miljøet vil derfor øke i takt med at vi lager og bruker dem. I tillegg øker konsentrasjonen av stoffene jo høyere opp i næringskjeden man kommer. Det er bekymringsfullt at flere av disse stoffene er funnet blant annet i polartorsk, polarmåke, sel, reinsdyr og isbjørn. 

Noen av de per- og polyfluorerte stoffene kan være giftige for livet i vann, gi fosterskader, skade evnen til å få barn og er sannsynligvis også kreftfremkallende.

PFOS, PFHxS, PFOA og C9–C14 PFCA regnes for å være blant de verste stoffene i denne stoffgruppen. For PFOA er det muligens en sammenheng mellom konsentrasjoner i blodet og redusert fødselsvekt, økt kolesterol, sykdommen ulcerøs kolitt og stoffskiftesykdommer.

Hvorfor brukes stoffene?

Perfluorerte stoffer har vann- og fettavstøtende egenskaper. Derfor brukes de blant annet i impregneringsmidler for å gjøre produkter vanntette og smussavstøtende, og dessuten i enkelte typer slipp-belegg i kjeler og stekepanner. Normal bruk av slike kjeler og stekepanner, fører ikke til helsefare.

PFOS ble tidligere brukt i brannskum til slukking av fett- og oljebranner. Stoffet bidrar til at brannskummet danner en kvelende hinne over det brennende materialet. PFOS ble forbudt i brannskum i 2007.

Hvor kan du finne stoffene?

  • Impregneringsmidler til tekstiler, sko og lignende
  • Tekstiler (allværstøy, parkdresser, sko, tepper og duker)
  • Utendørstekstiler (utemøbler og markiser)
  • Maling og lakk
  • Bonevoks og polish
  • Slipp-belegg (for eksempel i kjeler, stekepanner og kakeformer)
  • Glansemiddel til oppvaskmaskin
  • Matemballasje
  • Mat- og bakepapir
  • Gjenbruksunderlag til steking og baking
  • Tanntråd
  • Brannskum
  • Skismøring
  • Sykkelsmøring
  • Elektronikk

PFOS er strengt regulert i de fleste typer produkter. Det er innført nasjonalt forbud mot innhold av PFOA i tekstiler og andre forbrukerprodukter som selges i Norge. Virksomhetene får anledning til å selge ut varer som per 1. juni 2014 var på lager og i butikkene. Denne overgangsordningen varer frem 1. januar 2018.

Miljødirektoratet har i samarbeid med tyske myndigheter fått gjennomslag for et EU-forbud mot PFOA og stoffer som brytes ned til PFOA under kjemikalieregelverket REACH. Forbudet gjelder fra 2020.

Andre som skriver om dette:

Andre farlige stoffer

Her kan du finne informasjon om andre stoffer du kan være oppmerksom på – i tillegg til verstingstoffene. Her kan du også lese om stoffer som vi ofte får spørsmål om fra vanlige forbrukere.

Stoffer som er regulert gjennom lovverket

Myndighetene regulerer mange farlige stoffer gjennom lovverket. Mange av reglene er felles for alle de europeiske landene, mens andre gjelder bare i Norge. Stoffene er forbudt på de bruksområdene der de har vist seg å være spesielt farlige.

Det finnes lovverk som gjelder generelt for alle produkter, slik som produktforskriften og det europeiske kjemikalieregelverket REACH, og lovverk som regulerer spesielle typer produkter slik som leketøyforskriften, kosmetikkforskriften og matkontaktforskriften.

Råd for å unngå helse- og miljøfarlige stoffer


  • Kjøp produkter merket med Svanen eller Blomsten dersom det finnes.
  • Spør i butikken om produktet inneholder helse- eller miljøskadelige stoffer. Du har krav på svar.
  • Les på Erdetfarlig.no for å finne ut hvilke verstingstoffer som kan forekomme i produktet.
  • Les fareetiketten på kjemiske produkter – håndter og lagre riktig.
  • Kast farlig avfall riktig.
  • Kjøp leker som er CE-merket.
  • Vask klær før bruk.

Faremerking i Norge


Farlige kjemikalier skal ha faremerking på norsk. Faremerkingen skal gi deg informasjon om mulige fysiske/kjemiske farer og effekter på helse og miljø, og nødvendige forholdsregler for å unngå slik skade når du bruker kjemiske produkter.

Alfabetisk liste over stoffer du kan se etter


Ikke alle produkter har krav om innholdsliste. Men dersom et produkt har innholdsliste, kan du se etter disse ordene som er ulike betegnelser på de verste stoffene eller kjemiske forbindelser med disse, som du bør unngå.