Gå direkte til innhold Gå direkte til hovedmeny

Nanoteknologi – muligheter og utfordringer

Det er samme størrelsesforhold mellom en nanopartikkel og en fotball, som det er mellom en fotball og jordkloden. Illustrasjon: Audun Heggelund, Miljødirektoratet

Det er samme størrelsesforhold mellom en nanopartikkel og en fotball, som det er mellom en fotball og jordkloden. Illustrasjon: Audun Heggelund, Miljødirektoratet

 
Noen stoffer endrer seg og får spesielle egenskaper når de er lagd av ørsmå partikler, såkalte nanopartikler. Nanoteknologi gir oss unike muligheter til å løse vanskelige problemer, men er også problematisk fordi vi vet så alt for lite om hvilke helse- og miljøproblemer det kan føre til.

Nanoteknologi er et teknologiområde i rivende utvikling og med store ambisjoner. Ved hjelp av slik teknologi, kan vi utvikle nye egenskaper eller endre egenskapene til materialer og produkter. Det har blitt sagt at nye og stadig mer avanserte materialer er en forutsetning for å nå målet om en bærekraftig framtid. Nanoteknologi har også et stort potensial innen medisinsk behandling, som for eksempel mer målrettet behandling med cellegift.

Uønskede effekter

Fakta om nano

  • En nanometer (nm) er en milliondels millimeter.
  • Én partikkel som har en størrelse på mellom 1 og 100 nanometer kalles nanopartikkel. 
  • Nanomaterialer (et enhetlig materiale av nanopartikler) inkluderer veldig tynne rør og plater som er mellom 1 og 100 nanometer tykke.
  • Det å designe og bruke nanomaterialer kalles nanoteknologi.

Vi vet fortsatt lite om hvordan nanopartikler kan påvirke cellene og systemene i naturen. Når man endrer stoffer for å få nye og attraktive egenskaper, kan også andre, uønskede effekter dukke opp. For eksempel kan et stoff oppføre seg kjemisk helt annerledes når partiklene er på nanonivå enn når de er i normal størrelse. For eksempel kan enkelte nanopartikler lettere trenge inn i celler og biologiske systemer og skade dyr og mennesker på andre måter enn større partikler.

Det finnes millionvis av mulige nanopartikler. Derfor er det nærmest umulig å få en oversikt over alle variantene som faktisk finnes, hvilke som kan være farlige og hvilke som ikke er det.

Eksempelet nanosølv

Nanosølv brukes som bakteriedrepende belegg i produkter som vaskemaskiner, kjøleskap, sårplaster, sokker og sko. Sølv er svært giftig for bakterier. Men sølv er også svært giftig for andre organismer som lever i vann. Heldigvis er ikke sølv særlig giftig for mennesker.

Når man for eksempel vasker sokker med nanosølv eller bruker vaskemaskiner med nanosølv i belegget, frigis en del av sølvet til vaskevannet som ioner og nanopartikler. Begge deler havner i avløpsvannet og ender i kloakkslam som deretter spres som gjødsel på jord der vi dyrker matplanter.

Nanosølv er kanskje det nanomaterialet man er mest skeptisk til i miljøsammenheng - både fordi bruken øker så sterkt, fordi det potensielt er svært giftig i miljøet og fordi det ikke er mulig å resirkulere slikt sølv. Bruk av nanosølv i stor utstrekning kan også føre til framvekst av resistente bakterier. Antibiotikaresistens er allerede et økende problem, og det er svært betenkelig å gjøre enda ett middel mot infeksjoner uvirksomt.

Trenger mer kunnskap

Eksempler på bruksområder for nanoteknologi:

  • Materialer som skal være sterke og samtidig lette, for eksempel i sykler, biler og fly
  • Solcelleteknologi
  • Elektronikk
  • Kosmetikk, blant annet hudkremer og solkremer
  • Maling og bilpleiemidler 
  • Vinduer for at skitt skal prelle av

Nanoteknologi gir store muligheter for å løse miljøutfordringer og rydde opp i forurensninger. For eksempel inneholder katalysatorer på biler nanomaterialer for å fjerne helse- og miljøskadelig nitrogenoksider (NOx) fra eksosen. Nanomaterialer er også sentrale i mange lovende prosjekter som kan være fremtidige løsninger på miljøproblemer. Kanskje kan nanomaterialer erstatte miljøgifter i enkelte produkter?

Samtidig er det viktig å passe på at man ikke lager nye miljøproblemer når man innfører nanomaterialer. Nanoteknologien er fortsatt ung, og vi vet generelt for lite om hva som skjer når produkter som inneholder nanopartikler blir avfall eller partiklene havner i miljøet på annet vis. Det er derfor et stort behov for mer forskning på helse- og miljøeffekter av nanomaterialer.

Miljødirektoratet og myndigheter i andre land er opptatte av systematisk registrering og testing av nanomaterialer for å avdekke eventuelle helse- og miljøskadelige egenskaper. Slik dokumentasjon vil brukes som grunnlag for reguleringer av produkter med nanomaterialer som kan utgjøre en helse- eller miljørisiko.

Svanemerkede produkter uten nanopartikler

Det stilles strenge krav til produkter som er svanemerket, og det skal finnes dokumentasjon på at produktene er trygge for helse og miljø. For å være "føre var", får derfor ikke svanemerkede produkter inneholde nanopartikler per i dag.

Les mer:

Sist oppdatert 05.01.2015

Kommenter gjerne denne artikkelen
 
(e-post vil ikke vises i kommentaren)    
 

Kontrollspørsmål

Hvor mange timer er det i et døgn?

For å unngå maskinstyrt misbruk, ber vi deg oppgi et tall (ikke bokstaver) som svar på spørsmålet.