Gå direkte til innhold Gå direkte til hovedmeny

Mikroplast – et stort problem

Foto: Torgrim Asphjell, Miljødirektoratet

Foto: Torgrim Asphjell, Miljødirektoratet

 
Ørsmå biter av plast i miljøet er et stadig større problem – særlig for dyrelivet, men til syvende og sist også for oss mennesker.

Mye av mikroplasten som finnes i naturen, er plast som er brutt ned av sol, bølger, vær og vind til bittesmå partikler. Denne prosessen tar lang tid, men havet er allerede fullt av bittesmå mikroplastbiter.

Det finnes også produkter som inneholder plastpartikler som i utgangspunktet er laget så små at de allerede er på størrelse med mikroplast.

8 000 tonn i året i Norge

Mikroplast er
små plastbiter på mindre enn fem millimeter.

Ifølge en rapport fra 2014, dannes det rundt 8 000 tonn mikroplast årlig bare i Norge. Om man hadde fylt Bergen sentrum med disse 8 000 tonnene, vil bergenserne stått til knes i mikroplast. Tallet inkluderer ikke en gang den mikroplasten som oppstår av plastsøppel i havet.

Skader dyr og mennesker

Hvert år produseres det cirka 300 millioner tonn plast globalt, og produksjonen er økende. Gjenstander av plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker. Det er funnet plast og mikroplast overalt hvor man har undersøkt – på strender, i vannoverflaten, nedover i vannet til bunnen og i sedimentene under bunnen, ja selv innefrosset i arktisk is.

Dyr forveksler plastbitene med mat og kan få indre skader, fordøyelsesproblemer og falsk metthetsfølelse – og dermed sulte ihjel.

Bitene kan også inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. I tillegg kan de binde til seg miljøgifter fra omgivelsene. Derfor kan mikroplast som fraktes bort med havstrømmer, bidra til at miljøgifter blir spredd over store avstander – også til uberørte områder. Når mikroplasten spises av dyr, kan miljøgiftene bli med videre opp i næringskjeden. I ytterste konsekvens havner de til slutt på vårt eget matfat.

Ulike kilder til mikroplast i havet

Bildekk er verstingen

Undersøkelser som ble gjennomført i regi av Miljødirektoratet, har kommet med et første anslag av de viktigste utslippskildene til mikroplast fra land: Den desidert største kilden er slitasje fra bildekk, og at dette utgjør cirka 4 500 tonn eller nær halvparten av de totale utslippene. Rundt halvparten av dette igjen, ender sannsynligvis opp i havet.

Den nest største kilden er maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter. Hele 650 tonn av dette ender opp i havet som mikroplast. Maling og vedlikehold av bygg er også en betydelig kilde.

Mikroplast i kosmetikk

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt mikroplast i kosmetikk. Produsentene tilsetter små plastbiter for å få en slipeeffekt i tannkrem og skrubbekremer til huden. Disse bitene skylles ned i sluket på badet, og beregninger tilsier at dette utgjør om lag 40 tonn hvert år.

Hva kan du og jeg gjøre?

Problemet med mikroplast er både stort og omfattende, men vi kan alle gjøre vårt. Her har du noen enkle og gode råd:

  • Ikke kast plast og annet avfall i naturen. Avfall skal sorteres, puttes i søppelkassa og leveres til avfallsanleggene, eventuelt pantes dersom det er snakk om plastflasker.
  • Tenk over hva du heller i avløpet. Avløpet er for avløpsvann, ikke avfall. Avløpsrenseanleggene fjerner mye, men klarer ikke å ta alt.
  • Velg tekstiler av naturfibre der det er hensiktsmessig. Syntetiske klesplagg frigir mikroplastfibre til lufta og avløpsvannet og deretter ut i miljøet.
  • Velg kroppspleieprodukter med miljømerket Svanen. Svanemerkede produkter som såper, skrubbekremer og tannkrem skal ikke inneholde mikroplast.
  • Dersom du ikke får tak i svanemerkede kroppspleieprodukter, kan du sjekke innholdsfortegnelsen og unngå produkter som inneholder polyetylen, polypropylen, polyetylen -tereftalat, polymetylmetakrylat eller nylon.
  • Vær med og rydd en strand på den årlige Strandryddedagen.

Syntetiske tekstiler

En annen kilde som har fått større oppmerksomhet den senere tiden, er utslipp av mikroplast fra vask av klær laget av syntetiske stoffer som for eksempel polyester og akryl. I snitt vil et syntetisk plagg slippe 1 900 små plastfibre hver gang det vaskes, noe som utgjør 600 tonn per år i Norge. Det er 15 ganger mer enn utslipp av mikroplast fra kosmetikk.

I tillegg vil innestøvet fra syntetiske tekstiler i møbler, tepper og gardiner, og som havner i avløpet via vaskevannet, være en nesten like stor kilde med omtrent 450 tonn per år.

Mye av mikroplasten som havner i avløpet fra kosmetikk, vaskemaskiner og husvask, vil bli fjernet i avløpsrenseanleggene, men det anslås at rundt en tiendedel fraktes helt ut til sjøen.

Mange som jobber med problemet

Det er fortsatt store kunnskapshull om forurensing av mikroplast i havet. Miljømyndighetene arbeider med både å kartlegge problemet og å rydde opp og redusere søppelmengdene som havner i havet. Mange frivillige organisasjoner, kommuner, Miljødirektoratet og andre offentlige etater gjennomfører årlige ryddeaksjoner langs kysten.

I tillegg er internasjonalt samarbeid helt sentralt siden mikroplasten spres over store avstander med havstrømmene.

Les mer:

 

Sist oppdatert 08.05.2015

Kommenter gjerne denne artikkelen
 
(e-post vil ikke vises i kommentaren)    
 

Kontrollspørsmål

Hvor mange fingre har et menneske?

For å unngå maskinstyrt misbruk, ber vi deg oppgi et tall (ikke bokstaver) som svar på spørsmålet.    

Kommentarer

  • 15.12.2016 (Finn Alvarstein)

    Mikroplast - det er jo ganske meningsløst med slike artikler når det ikke pekes på hvilke merker/produkter vi kan bruke og ikke kan bruke...

  • 02.05.2016 (Erdetfarlig)

    Det er et godt spørsmål du tar opp, og det er ikke mulig å gi et klart og entydig svar. Det er nettopp derfor vi nå setter fokus på blant annet mulige helseeffekter av nano- og mikroplast. Det er store kunnskapshull på området, og ytterligere forskning er nødvendig. Per i dag vet vi at enkle organismer kan ta opp nano- og mikroplast i fordøyelsessystemet, men i hvilken grad disse akkumuleres i næringskjeden er fortsatt usikkert. Vi kjenner ikke til at partikler store nok til å stenge hårrørsårer kan overføres til sirkulasjonssystemet.

  • 25.04.2016 (Torleif Paasche)

    Beskrivelsen av problemet angir div. konsekvenser i forhold til akkumulasjon av mikro/nanopartikler av plast i næringskjeda. For meg gjenstår et svært viktig spørsmål ubesvart. Kan nanopartikler av plast tas opp og transporteres i kroppens sirkulasjonssystemer, og slik f.eks. hopes opp/stenge hårrørsårer, eller ha andre slike skadevirkninger i en kropp.