Gå direkte til innhold Gå direkte til hovedmeny

Hva er hormonforstyrrende stoffer?

Hormonforstyrrende stoffer kan virke inn på hormonbalansen i kroppen vår ved å

Hormonforstyrrende stoffer kan virke inn på hormonbalansen i kroppen vår ved å "overta plassen" til de naturlige hormonene.

 
Hormonforstyrrende stoffer (eller hormonhermere) kan virke inn på hormonsystemene våre ved å etterligne, hemme eller øke virkningen av hormonene i kroppen vår. Det kan føre til alvorlige skader på både mennesker og dyr.

Hvor finner vi dem?

Hormonforstyrrende stoffer finnes i forbrukerprodukter som vi omgås til daglig som for eksempel kosmetikk og kroppspleieprodukter, plastbeholdere, leker, klær, rengjøringsmidler, maling og elektronikk.

Mennesker og dyr skiller også ut naturlige hormoner med urinen og kunstige hormoner ved bruk av legemidler som for eksempel p-piller. Disse ender i avløpet og kan påvirke dyr som lever i vann. Derfor er det viktig at alle legemiddelrester leveres inn til apoteket og ikke kastes i toalettet.

Hvordan får vi de i oss?

Vi kan få i oss hormonforstyrrende stoffer gjennom kontakt med produkter som inneholder denne type stoffer. Men vi får dem også i oss gjennom for eksempel maten vi spiser fordi stoffene har blitt spredd til og hopet seg opp i naturen. 

Eksempler på hormonforstyrrende stoffer

Det finnes mange ulike typer stoffer som kan være hormonforstyrrende eller som man mistenker at kan være det. Dette er noen av de mest kjente:

Hvorfor er de farlige?

Hormonene regulerer mange funksjoner hos mennesker og dyr og er spesielt viktig under utvikling og vekst. Derfor er fostre og små barn mest følsomme for påvirkning fra hormonforstyrrende stoffer. Alle typer hormoner i kroppen kan påvirkes, men søkelyset har først og fremst vært rettet mot det kvinnelige kjønnshormonet østrogen som regulerer blant annet kjønnsutviklingen i fostre og rett etter fødselen både hos oss mennesker og hos dyr.

Ikke alle hormonhermende stoffer er farlige, men man mistenker at noen av dem kan føre til nedsatt fruktbarhet, misdannelser på kjønnsorganer, og dessuten bryst- og testikkelkreft. Nyere forskning viser også at det kan være en sammenheng mellom påvirkning av hormonforstyrrende stoffer og en økt forekomst av atferdsproblemer, allergi, sukkersyke (diabetes) og overvekt. Forskerne er fortsatt usikre på hvordan de hormonforstyrrende stoffene faktisk skader oss, og det er bred enighet om at det er viktig med flere undersøkelser fordi konsekvensene av disse skadene kan være svært store.

Cocktaileffekten

Ut fra det vi vet i dag, gir de hormonforstyrrende stoffene liten skade hver for seg. Men mennesker og dyr utsettes for mange hormonforstyrrende og andre helseskadelige stoffer hver dag, og vi vet lite om hvordan en slik cocktail av stoffer til sammen påvirker oss. Man er derfor bekymret for skadene denne kjemikaliecocktailen kan påføre mennesker og dyr på sikt.

Hvem har ansvaret for regulering av disse stoffene i Norge

Flere hormonforstyrrende stoffer er allerede strengt regulert, og myndighetene i mange land jobber for å regulere bruken av flere av dem. Det er også mange som forsker på mulige skadelige effekter av hormonforstyrrende stoffer og på cocktaileffekten av disse.

Miljødirektoratet har ansvaret for regulering av hormonforstyrrende stoffer i forbrukerprodukter som blant annet inkluderer leker, tekstiler, maling, elektronikk og rengjøringsmidler. 

Mattilsynet har ansvaret for regulering av hormonforstyrrende stoffer i kosmetikk, kroppspleieprodukter og matkontaktmaterialer (som for eksempel drikkeflasker, matemballasje og kjøkkenredskaper).

Les mer:

Sist oppdatert 14.05.2014

Kommenter gjerne denne artikkelen
 
(e-post vil ikke vises i kommentaren)    
 

Kontrollspørsmål

Hvor mye er 13 + 3?

For å unngå maskinstyrt misbruk, ber vi deg oppgi et tall (ikke bokstaver) som svar på spørsmålet.    

Kommentarer

  • 12.02.2018 (Raggen)

    Dette er bort i mot sjuende-far i huset-system. Hvorfor kan dere ikke sende det til den riktige etaten. Slik kan en bruke lang tid før en får svaret, det blir på en måte å hale ut tiden lengst mulig på ubehagelige spørsmål til de forhåpentlig blir glemt av spørsmålsstilleren. Var og så på et gammelt Schrødingers katt hvor en forsker i USA fikk pcen sin full av virus, fordi han forsket på et sprøytemiddel og stilte ubehagelige spørsmål. "Vi dreper" vel oss selv om ikke så lenge. Mennesket er den eneste arten i dyreriket som ikke er intelligent nok til å overleve som art.

  • 24.11.2017 (Erdetfarlig)

    @Nils Halvor Skinnes: Det er Mattilsynet som har ansvar for regelverket knyttet til produksjon av mat. Vi anbefaler deg å ta kontakt med dem direkte for svar.

  • 24.11.2017 (Erdetfarlig)

    @Raggen: Dette ligger nok utenfor Miljødirektoratets ansvarsområde. Vi anbefaler deg i stedet å spørre Helsedirektoratet.

  • 07.11.2017 (Nils Halvor Skinnes)

    Jeg har hørt at de franske Amandine-potetene er behandlet med en type hormonhermer, for å stoppe utvikling av groer. De ser derfor delikate ut, selv om de har ligget lenge. Denne behandlingen er ikke lov å gjøre på norske poteter. Men da Amandine er godkjent solgt med denne behandlingen i fra eksportlandet, som er Frankrike, kan ikke mattilsynet i Norge nekte at de behandlede potetene blir solgt i Norge, da EØS-avtalen sier at dersom et produkt er godkjent i avsenderlandet, og det er et EØS-land, kan ikke mottakerlandet nekte å selge disse behandlede potetene,når begge land er medlemmer i EØS-området! Jeg ville gjerne få bekreftet om dette er tilfellet.

  • 07.11.2017 (Nils Halvor Skinnes)

    Jeg har hørt at de franske Amandine-potetene er behandlet med en type hormonhermer, for å stoppe utvikling av groer. De ser derfor delikate ut, selv om de har ligget lenge. Denne behandlingen er ikke lov å gjøre på norske poteter. Men da Amandine er godkjent solgt med denne behandlingen i fra eksportlandet, som er Frankrike, kan ikke mattilsynet i Norge nekte at de behandlede potetene blir solgt i Norge, da EØS-avtalen sier at dersom et produkt er godkjent i avsenderlandet, og det er et EØS-land, kan ikke mottakerlandet nekte å selge disse behandlede potetene,når begge land er medlemmer i EØS-området! Jeg ville gjerne få bekreftet om dette er tilfellet.

  • 05.11.2017 (Raggen)

    Hvorfor bruker helsevesenet plastmateriale som det er hormeonhermere i? Stoffet er polymethylmetacrylat blant annet, det brukes til øyeproteser og tannlegene til sine plastfyllinger. Dette gjør de med vitende og vilje, eller vet ikke medisinere hvilke stoffer som er i protesematerialet, antakelig fordi det ikke inngår i deres opplæring.