ErDetFarlig - Antibakterielle midler

Gå direkte til innhold Gå direkte til hovedmeny

Antibakterielle midler

Foto: iStockPhoto

Foto: iStockPhoto

 

Vi har laget en oversikt over vanlige antibakterielle stoffer og midler i Norge – hvilke du bør holde deg unna og hvilke du kan bruke i begrenset omfang, for eksempel i forbindelse med omgangssyke og andre svært smittsomme sykdommer.

Bruk av antibakterielle produkter i det daglige kan ødelegge kroppens normale bakterieflora og gjøre bakterier resistente mot desinfeksjonsmidler og antibiotika. Det kan for eksempel innebære at vanlige infeksjoner som vi i dag kan behandle med antibiotika, kan være farlige fordi antibiotikaen ikke lenger virker.

Produkter med antibakterielle stoffer bør derfor ikke brukes ukritisk i dagliglivet.

Biocider

  • Genrelle desinfeksjonsmidler / antibakterielle midler er biocider.
  • Et biocidprodukt inneholder ett eller flere stoffer som gjør at produktet kan brukes til å forstyrre, uskadeliggjøre eller på annen måte forhindre virkninger av skadelige organismer.
  • Mange biocidprodukter har betenkelige egenskaper med tanke på helse og miljø siden det er nettopp produktenes giftige egenskaper som gir ønsket effekt overfor de skadelige organismene.

Vanlig håndvask og rengjøring

HåndvaskVi er omgitt av bakterier, og de fleste er ufarlige og gjør stor nytte for seg. Med vanlig såpe og vann blir det rent nok i de fleste tilfeller – både på hendene og i huset.

Utover høsten og vinteren er det en lei tendens til at sykdommer av ulike slag blomstrer opp – ikke minst blant barnehage- og skolebarn. Den gode gamle håndvasken er fortsatt effektiv mot spredning av smitte gjennom bakterier og virus (mikrober). Under svineinfluensaperioden for noen år tilbake, så man en nedgang i sykdom generelt, sannsynligvis på grunn av influensafrykt og dermed bedre håndhygiene.

Praktiske råd:

Håndvask er alfa og omega når huden er synlig skitten, når man har stelt husdyr, behandlet rått kjøtt eller grønnsaker, stelt syke og etter toalettbesøk.

Best effekt får du om du

  • fukter hender og håndledd med vann, og fordeler såpen (fra såpedispenser) slik at alle flater på hendene blir fuktige
  • gnir alle deler av hendene med såpe i minst 30 sekunder, helst 60 sekunder
  • skyller såpen grundig av under rennende, lunkent vann
  • husker å vaske alle deler av hånden, ikke bare håndflatene

Håndvask i minst 30 sekunder kan gi en mikrobereduksjon på opptil 99 prosent.

Det viser seg at håndvask også kan redusere det du får i deg av enkelte miljøgifter.

Håndsprit

HåndspritAlkohol har desinfiserende virkning, men bidrar ikke til resistente mikrober (bakterier og virus) slik som mange andre desinfeksjonsmidler.

Det er tre alkoholer som i hovedsak brukes som hånddesinfeksjon: etanol, isopropanol og N-propanol. Isopropanol har en litt bedre effekt på bakterier enn etanol, mens etanol viser bedre effekt på virus. Ofte brukes en blanding av disse tre alkoholene.

Praktiske råd:

Dersom du er i situasjoner der du er utsatt for smitte – på helseinstitusjoner, når du har sykdom hjemme, eller du er ute og reiser og ikke har tilgang på håndvask før du spiser etc., kan håndsprit være et alternativ.

For å få best mulig effekt, må du

  • bruke nok middel til at hendene er våte i 15–30 sekunder 
  • gni middelet grundig ut på hendene, spesielt på fingre og negler
  • sørge for at hendene er tørre når middelet påføres. Våte hender tynner ut alkoholen.

Generelt har håndsprit bred effekt mot bakterier og god effekt mot de fleste typer virus.

Klor og hypokloritter

KlorDet finnes mange forskjellige klorforbindelser. Noen er svært farlige for helsa og miljøet, for eksempel DDT, PCB og KFK-gasser. Ren klorgass er akutt giftig.  Andre klorforbindelser er mindre farlige og noen er helt nødvendige. Kroppen trenger blant annet enkelte klorforbindelser i ørsmå mengder.

Fordi ren klor og enkelte klorforbindelser er giftig for livet i vann, brukes det til desinfeksjon blant annet av drikkevann og bassenger i små, kontrollerte mengder.

Praktiske råd:

Vaskemidler med klor er vanligvis ikke nødvendig, men kan være aktuelt å bruke for å redusere smittefare, for eksempel ved omgangssyke eller lignende. Norovirus (som gir omgangssyke) fjernes ikke fra overflater med vanlig vask, og en klut med vaskemiddel kan i stedet bidra til å spre smitten. Bruk av klor etter vanlig vask, kan imidlertid fjerne norovirus.

Ikke bland klorholdige midler med andre rengjøringsmidler! Dersom man blander rengjøringsmidler som inneholder klorforbindelser (for eksempel Klorin) med andre vaskemidler (for eksempel Salmiakk), kan det dannes helseskadelige gasser, som for eksempel den irriterende gassen kloramin. Ta straks kontakt med Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00 eller lege/sykehus hvis noen har vært utsatt for slike gasser.

Kvartære ammoniumforbindelser

Kvartære ammoniumforbindelser brukes som antibakterielt middel i mange produkter. Stoffene finnes og i desinfeksjonsmidler (for eksempel Pyrisept), men også i en rekke vanlige forbrukerprodukter som kosmetikk, hårpleieprodukter, rengjørings- og vaskemidler, treimpregnering, maling og klær. Noen av disse stoffene kan føre til at bakterier blir resistente mot stoffet i seg selv og muligens også mot antibiotika. Det innebærer i praksis at stoffene (eller antibiotikaen) ikke lenger virker når du trenger dem.

Praktiske råd:

Unngå produkter der det står benzalkoniumklorid, stearalkoniumklorid, cetrimoniumklorid, cetrimoniumbromid eller cetylpyridinklorid i innholdsfortegnelsen (lista er ikke uttømmende), eller klær som er merket med antiodør, lukthemmende, antibakteriell eller lignende.

Begrens bruken av desinfeksjonsmidler som Pyrisept til de gangene du virkelig trenger det, for eksempel rensing av skitt i kutt og sår.

Triklosan

Triklosan er et stoff med bakteriedrepende egenskaper. Triklosan kan blant annet være tilsatt i tannkrem, deodoranter og kosmetikk.

Nyere studier viser at triklosan virker som et antibiotikum i måten det dreper bakterier på, og bruken av stoffet kan derfor bidra til at vi får antibiotikaresistente bakterier. Det kan for eksempel innebære at vanlige infeksjoner som vi i dag kan behandle med antibiotika, kan være farlige fordi antibiotikaen ikke lenger virker.

Praktiske råd:

Unngå produkter der det står triklosan eller triclosan i innholdsfortegnelsen, eller klær som er merket med antiodør, lukthemmende, antibakteriell eller lignende.

Sølv

Sølv har antibakterielle egenskaper, og brukes i dag i stadig større grad i ulike produkter for å unngå bakterier og lukt, som for eksempel i kjøleskap, vaskemaskiner, votter og kluter. Sølv blir i dag også brukt av helsevesenet ved behandling av skader og sykdommer – blant annet ved brannskader for at det ikke skal bli infeksjoner i sårene.

Sølv er både bakteriedrepende og svært giftig for vannlevende organismer, og utstrakt bruk kan føre til at bakterier blir resistente. Derfor er det svært viktig at sølv bare blir brukt der det er høyst nødvendig, som for eksempel ved alvorlige sårskader, for å bevare de bakteriedrepende egenskapene.

Det er sølvioner, ikke metallisk sølv, som har de bakteriedrepende egenskapene. Det er derfor ikke farlig å spise med sølvbestikk eller bruke sølvsmykker.

Praktiske råd:

Unngå produkter som blir markedsført med ord som sølv, nanosølv, antibakteriell eller lignende.


Les mer:


Sist oppdatert 21.01.2016