Gå direkte til innhold Gå direkte til hovedmeny

Antibakterielle midler funker dårlig mot lukt

Foto: iStockPhoto

Foto: iStockPhoto

 

En rekke klær, sko og andre produkter inneholder bakteriehemmende midler for å hindre lukt. Det viser seg imidlertid at midlene har svært begrenset effekt. I tillegg kan de skade både helsa og miljøet.

Sportstøy eller annet tøy som er som er behandlet for å hindre bakteriedannelse og lukt, kan inneholde verstingstoffet triklosan eller sølv. Det er mulig at utstrakt bruk av disse stoffene kan føre til resistente bakterier. Det kan for eksempel innebære at vanlige infeksjoner som vi i dag kan behandle med antibiotika, kan være farlige fordi antibiotikaen ikke lenger virker.

Som å skyte spurv med kanoner

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har undersøkte hvordan 13 forskjellige materialer som brukes i treningstøy luktet før og etter bruk og vask. Både antilukttekstiler, syntetiske materialer, ull og bomull var med i testen. Det viste seg at antiluktproduktene kom bedre ut enn de andre syntetiske materialene. Men ull og bomull gjorde det enda bedre. Ullplaggene luktet aller minst etter bruk og vask, og reagerte dessuten best på lufting.

Det hjalp ikke å vaske antilukt-klærne heller, svettelukten gikk ikke vekk. Dermed konkluderer SIFO med at antilukt-klær mot svettelukt er som å skyte spurv med kanoner.

Vaskes raskt ut av klærne

I Sverige har myndighetene sett nærmere på antibakterielt og ”luktfritt” tøy. Konklusjonen deres er at fordelen for forbrukerne er minimal. De antibakterielle midlene vaskes nemlig raskt ut av klærne: Undersøkelsen viste at kjemikaliene i visse tilfeller var helt borte etter ti vasker. Og allerede etter tre vasker, var halvparten eller mer av de antibakterielle midlene vasket ut av mesteparten av tøyet.

Hvorfor er de farlige?

Når de antibakterielle stoffene skylles ut med avløpsvannet, havner de i renseanleggene. Her kan de drepe nyttige bakterier (og dessuten nedsette anleggets funksjon). Videre kan de fortsette ut i miljøet og gjøre skade der.

Stoffer som sølv og triklosan kan, som nevnt, føre til resistente bakterier. Det bekymrer forskerne og helsemyndighetene fordi det kan begrense mulighetene for å behandle infeksjoner.

En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at nanosølv (ørsmå sølvpartikler) kan gi testikkelskader som hemmer fruktbarheten. Mikroskopiske nanopartikler brukes stadig mer i kosmetikk, klær, medisiner, byggevarer og andre forbruksprodukter.

Noen antibakterielle midler er også mistenkt for å være hormonforstyrrende.

Hva kan du gjøre for å unngå stoffene – og lukta?

  • Unngå tøy og sko eller andre produkter (for eksempel kroppspleieprodukter) som er markedsførte med lukt- og bakteriehemmende egenskaper. De kan være merket med ord som antibakteriell, bakteriehemmende, bakteriedrepende, luktfritt, antiodør, nano, sølv, odørkontroll, skinnodoor, freshguard, sanitized eller lignende.
  • Velg ull eller bomull. Disse materialene, særlig ull, kom bedre ut i lukttest enn syntetiske materialer med antiluktmidler.
  • Tekstiler og sko som markedsføres med lukt-/bakteriehemmende egenskaper, skal merkes med hvilke virkestoffer de er behandlet med. Spør forhandleren, importøren eller produsenten hvis du har behov for mer informasjon om behandlingen – du har krav på svar.

Les mer:

Sist oppdatert 30.11.2015

Kommenter gjerne denne artikkelen
 
(e-post vil ikke vises i kommentaren)    
 

Kontrollspørsmål

Hvor mange fingre har et menneske?

For å unngå maskinstyrt misbruk, ber vi deg oppgi et tall (ikke bokstaver) som svar på spørsmålet.    

Kommentarer

  • 09.10.2015 (Erdetfarlig)

    Hei, det fins ikke spesielle regler for å avhende tøy med sølvforbindelser, så kan du kaste plaggene i restavfallet. Det meste av sølvforbindelsene er sannsynligvis allerede borte hvis plagget har vært vasket flere ganger.

  • 19.05.2015 (Ingvild)

    Hvordan avhender man tøy behandlet med sølvforbindelser på beste måte?